Viser arkivet for stikkord terror

Hva skjer med det norske oljefondet ?

bilde fra Deesillustration.com

I løpet av de siste årene har Norges utenlandsgjeld «eksplodert» – til tross for at vi er i en situasjon, hvor vi egentlig ikke har hatt behov for å låne penger i utlandet.

Norge har i dag en brutto utenlandsgjeld på hele 4.318 milliarder kroner. Oljefondets verdi er nå på 5.060 milliarder kroner. Bruttogjelden er den samlede gjelden fra norske banker og husholdninger inkludert statsgjelden, som nå ligger på i underkant av 500 milliarder kroner inkludert offentlige innlån. Norges Bank ved Finansdepartementet er garantist for alle statlige lån som takes opp i utenlandske banker (primært IMF-fondet, Verdensbanken, FED og BIS – Bank of International Settlement). Disse 4 bankene er eid av den globale eliten, og styres med hard hånd, som et politisk verktøy for å oppnå et spesifikt mål om verdendominans.

DNB er den banken som har den største delen av utenlandsgjelden i Norge. DNB er underlagt og kontrollert av FED på Wall Street. Hvordan Norges største forretningsbank kom på FED sine hender er i seg selv en sak som er svært kritikkverdig, men det faktum at Monopolpengemaskinens høyborg, FED, nå kontrollerer Norges største forretningsbank, er kjernen i dette ranet av oljefondet. FED kontrolleres av Vatikanet, som er globalismens høyborg, og FED, IMF, BIS og Verdensbanken vil bli brukt til å tappe oljefondet, ved å føre Norge inn i en styrt finanskrise, hvor DNB skal fremstå som en bank i dyp økonomisk krise, hvor Regjeringen som en nikkedukke for Globalistene, skal “tvinges” til å bruke oljefondet vårt til å berge DNB fra konkurs, slik at de som eier DNB sin gjeld (FED/Vatikanet) vil få sine penger av vårt oljefond, og DNB blir dermed slaktet av sine eiere, som også overtar samtlige konti i banken, i denne kommende/pågående/planlagte operasjonen. Regjeringen vil ikke la DNB gå konkurs, og dermed er FED og sine eiere dermed eiere av store deler av oljefondet eller det som er igjen etter at dette internasjonale finanskrise-strategien fra FED og de 3 andre store finansinstitusjonene er satt i spill. Les mer om Ingunn Røiseland sin avhandling om DNB som er kontrollert av FED her, hvor hun oppsummerer hvorfor staten er korrupt og hvordan DNB underlagt FED brukes i et spill for å ødelegge norsk økonomi

Les mer…

Riddu Riddu festivalen sitt budskap om samhold og respekt, er mer enn noen gang aktuelt etter terrorhandlingen

Riddu Riddu festvalen i Manndalen er over, og jeg sitter med mange tanker i hodet etter den blodige fredagen i Oslo, hvor en terroraksjon berøvet mange unge mennesker sitt liv og mange er skadd eller hardt skadd som følge av drapsmannens bestialske handlinger. Riddu festivalen er det strake motpart, til ondskapen som denne personen stod for i Oslo. Samholdet, kampen for demokrati og menneskerettigheter for alle urfolk, og det mellommenneskelige aspekt, er det som preger den fantastiske festivalen inne i den lille bygda Manndalen i Kåfjord.

Jeg fikk nyhetene om terrorbomben i Oslo, rett før jeg satte meg i bilen på vei til Riddu. På Nordkjosbotn snakket folk om skytingen på Utøya, uten at jeg kunne få brakt på det rene om dette var en del av samme terrorhandlingen. Da jeg ankom Riddu og ble tatt imot på den aller beste måte som menneskene i Manndalen kan gjøre for de som kommer på besøk, fikk jeg den forferdelige nyheten om at over inntil 80 mennesker var drept på Utøya på AUF sine sommerleir der. En slags merkelig stemning preget Riddu sletta. Mange gråt åpenlyst siden flere av Riddu staben har sine barn på AUF sin sommerleir eller man kjenner noen som var der nede i Oslo eller på Utøya. Den festen som Riddu festivalen alltid har vært, var preget av sorg, vantro og regelrett sjokk. Men der og da reiste Riddu sin sjel seg og slo tilbake ondskapen, med å vise samhold, kamp for demokratiet og det frie ord, mellommenneskelig forståelse og respekt, som er Riddu Riddu festivalens sjel. Ingen andre steder har jeg opplevd enn så genuin følelse av disse verdiene, som jeg også kjemper for i det daglige.

Når konsertene startet på fredagskvelden, var alle artistene preget av den sjokkerende handlingen som skjedde tidligere på ettermiddagen i Oslo og på Utøya. Spesielt gripende var vokalisten Natalie Pa’apa’a i det australske bandet Blue King Brown, sin tale til publikum på Riddu sletta. Hennes bønn om grenseløs kjærlighet og samhold, var var svært rørende. Dette satte stemningen før Timbuktu og Lawra Somby avsluttet fredagskvelden, på en så fantastisk måte som gjorde festivalens 20 årige historie til den mest verdige måte, men samtidig med den mest eksplosive mellommenneskelige kraften Riddu sletta kan oppvise, på de beste dagene . La det være helt klart. Timbuktu leverte et forrykende sceneshow med et budskap som man ikke kan ta feil av, da Timbuktu sang “Det ordnär seg det det gjør det alt tid, det løser seg, det gjør det all tid” i den kontekst at vi skal aldri bukke under for terror, vi skal kjempe for å få samfunnet tilbake til slik det var før terrorhandlingen skjedde og at livet må gå videre, spesielt for å minnes de døde og at deres kamp for demokrati, gjennom politisk virke, må videreføres uansett hvilket politisk parti man stemmer på. Ikke siden bandet Hedingarna for 14-15 år siden holdt sin fantastiske konsert på Riddu, har jeg følt så kraft og styrke på Riddu, kanskje med unntak av Mari Boine sine opptredener.

Bildeserie med 20 bilder — bla ved å trykke på pilene

Alle bilder er beskyttet av opphavsrett/Copyright Per Vidar Johansen. Vennligst respekter dette

Lørdagens konserter ble derfor naturlig nok avlyst og en minnekonsert tidligere på kvelden ble satt i stand, for å minnes de døde og støtte deres pårørende, og for de som har sine skadde på sykehus. Festivalens leder Ragnhild Dalheim Eriksen, holdt en gripende tale før minnekonserten startet og samlet Riddu til en verdig avskjed for denne gang, på deres 20 års jubileum. Minnekonserten ble en fin avslutning med de fantastiske artistene som befolker det nordlige deler av Russland, med sine helt nydelige stemmeprakt og flotte fargerike drakter. Jeg fikk lyst å reise østover på den russiske tundraen/taigaen å besøke disse kulturene, for å lære mer om dem. Fra Aotearoa (populært kalt New Zeeland) opptrådte bandet The Tribe ledet av volkalisten Moana, med et sceneshow med så nydelige vokale toner at man fikk gåsehud på armen og fikk mest lyst til å gråte, så vakkert var det. Kombinasjonen med det lyse og vakre vokalene kombinert med aotearisk stammedans (om det begrepet er korrekt), viste frem den stoltheten som stillehavsfolket kan oppvise med fryktinngytende grimaser og kraftfull dans.

Fra Tibet kom Chime Arkhang med helt nydelige vokalprestasjoner med sitt utmerkede band. Da Arkhang avsluttet sin minnekonsert med å be en tibetansk bønn, følte jeg det som om en helt spesiell god åndelig kraft, var iblant oss publikummere på Riddu sletta. Da var Riddu “hjemme”.

Derfor vil jeg i Riddu Riddu sin ånd, få lov til å takke festivalens ledelse for en godt håndtert festval med den respekt situasjonen krevde. Jeg er tilbake neste år, det håper jeg mange andre også er, for å vise at terror skal aldri stoppe kampen for demokrati, menneskerettigheter, samhold, kulturell bevissthet, respekt for ulike måter å tenke på innenfor sin kulturelle bevissthet.

Vil samtidig benytte anledningen til å uttrykke min dypeste medfølelse for de som har mistet sine og for de som er og har vært veldig redde for sine sårede.

Takk Riddu Riddu for at dere finnes

For Mitt Nord-Norge bloggen

Per Vidar Johansen

Webredaktør