Viser arkivet for stikkord sv

Lever vi i et demokrati i Nord-Norge?

Etter dagens avsløringer på NRK om hvordan østlandsmakta posisjonerer seg selv for å styre hele landet, er det betimelig å stille spørsmålet om vi virkelig lever i et demokrati her i Nord-Norge, eller om vi faktisk nærmer oss et diktatur, hvor Nord-Norge mer er å regne som en provins, uten noen form for bestemmelsesrett over eget samfunn.

Grunnlaget for at vi er en av Europas siste “sovjetstater” er følgende:

  • 40% av statsrådene i dagens rødgrønne regjering, skatter til Oslo eller Akershus kommune, mens kun 20% av befolkningen kommer fra dette området.
  • Nord-Norge og de andre distrikt regionene blir neglisjert på statsbudsjettet og mesteparten av natur ressursene (spesielt innen olje, gass og fisk) ser befolkningen i nord, lite igjen av.
  • Nord-Norge har en trend med befolkningsnedgang, hvor de unge vurderer mest å flytte sørover, grunnet manglende statlige investeringer i nord. Dette er svært alvorlig!
  • Samferdselsutbygging og nordområdesatsningen er avslørt som en stor bløff, fra Stoltenberg og Co.

  • Forsvaret er nesten helt radbrukket i Nord-Norge. Den tidligere viktige statlige “hjørnesteinsbedriften” er nesten helt avviklet i nord, og ressursene er benyttet til å bygge ut statsapparatet i Oslo. Til hvilken nytte for oss i nord? Vi kan heller ikke spå trusselsituasjonen i fremtiden i våre naboland, slik at vi kan komme til å angre bittert på at vi nesten har avviklet forsvaret i nord, siden klimakatatrofer med påfølgende matmangel og politiske katastrofer kan endre trusselsituasjonen i løpet av dager og måneder.
  • De fleste mediehusene har sin lokalisering i Oslo, og har derfor ikke den nødvendige kontakten med grasrota, som utgjør størsteparten av dette landet.
  • Den enorme advokat, finans og konsulentbransjen som lever av det offentlige, er en “grå eminense” i det offentlige Norge. Avhengigheten av det Oslostyrte regjerings-apparatet, gjør at det bygges uoffisielle nettverk som virker i det skjulte mellom juss og maktapparat. Dette utgjør en risiko for at disktrikt blir nedprioritert til fordel for Oslo og Akershus interesser, hvor et Oslobasert advokatselskap har motstridende klienter fra sentrum kontra distrikt, innen samme fagfelt.
  • De fleste PR byråer og lobbyister har sitt tilholdsted i Oslo, og er derfor mest tilgjengelig for de som ønsker å fremelske det sentrale østland og som jobber for politiske vedtak som favoriserer Oslo eller Akershus baserte interesser.
  • Partisystemet er skreddersydd for å konservere makt på det sentrale østland, der folkemengden er størst og dermed stemmeberettige velgere er størst. Politiske vedtak fattes via flertallet og de bestemmer hvordan for eksempel Nord-Norge skal håndteres. Med andre ord østlandets maktpolitikere er de som reelt bestemmer hvordan ressurser i nord, skal utnyttes eller forbydes å utnyttes.
  • De tydligeste forskjellene på østlandsmakta er innen kultur og idrett, hvor det er en liten klikk av maktmennesker innenfor Oslogryta, som bestemmer mye av retningslinjene for hvor og hvordan kultur skal utøves.
  • Det enorme statlige byråkratiet som stadig vokser, gjør at enhver interesse som strider mot Oslo og Akershus interesser, blir effektivt motarbeidet. Dette ser vi tydelig på hvor vanskelig det er å flytte ut statlige arbeidsplasser fra Oslo. Striden mellom Statskraft/Regjeringen på den ene siden og vestlandets politikere og befolkning på den andre, er et annet eksempel på hvordan distrikt forsøkes overkjørt av sentralmakta i Oslo.

Slik kan vi ikke fortsette lengre. Regionpartiet har lansert en enkel, men gjennomtenkt og gjennomførbar reform, for å endre på dette. Del landet opp i 5 selvstyrte regioner som styrer all innenrikspolitikk selv, og hver region styres av en folkevalgt Guvernør. Landet omgjøres til Republikk og en folkevalgt President styrer all utenriks og forsvarspolitikk, samt administerer Norges Bank og domstolene. Oljefondet deles i 7 like store deler og hver region mottar hver sin del av oljefondet som egenkapital, og de 2 siste delene av oljefondet overføres presidentembedet. Hovedstaden flyttes til Trondheim, hvor presidentembedet blir lokalisert. Regioninndeling fungerer for de fleste moderne land i Europa og USA, så hvorfor skulle de ikke også fungere for oss? Det er for store kulturelle og geografiske forskjeller til at vi fortsatt skal bo i Europa mest sentralstyrte stat, også kalt den siste sovjetstat.

Tiden er inne, for å legge ned Stortinget, og erstatte det med regionale parlamenter. Les om vår regionreform her og hvorfor vi skal vedta denne helt avgjørende reformen for hele landets fremtid.

Med hilsen

Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

Hvor går Stoltenberg. Mot nord?

Den nordlige dimensjon

Etter valget så er det viktig å se hvilken vei, landets Statsminister ønsker å gå fremover. Landet er delt ganske så nøyaktig helt på midten, i 2 politiske blokker med AP på den ene siden og et sterkt konservativt FRP og Høyre på den andre siden.

Flertallet med knappest mulig margin til AP, bør gi et signal om at mer konservativ poltikk er ønsket av velgerne. Det viser valgresultatet. SV har tapt stort og Høyre og FRP gått mye fram. Senterpartiet holder stillingen i sentrum nesten alene. Stoltenberg må derfor ta velgerne på alvor og dreie landet inn i en mer konservativ retning, ellers så er han i utakt med velgermassen.

Det siste sosialdemokratiet i Europa som holder stand, gjør det ikke fordi det føres en sosialistisk politikk, men fordi de enorme olje og gass inntektene, partistøtten fra LO og media sin lydighet mot Stoltenberg, har hjulpet AP til en knappest mulig seier i valgkampen. Uten oljen, LO, “partipressa” og valgkamp-maskineriet til AP, så er min spådom at vi ville hatt en konservativ regjering i dag.

Stoltenberg må lytte til velgermassen og føre en politikk mer i retning av sentrum

Så hvilken vei går da Stoltenberg? Mot sentrum bør han ihvertfall bevege seg og la Senterpartiet få føre en vesentlig større rolle i fortsettelsen av Stoltenberg 2 Regjeringen. Det er åpenbart noe som ligger i kortene. Med et venstre som ligger nede og et nærmest usynlig KRF, bør Stoltenberg gripe sjansen og la Senterpartiet få fritt spillerom til å ta hele sentrum alene. SP sin politikk og program er etter det jeg kan se, en god match for å ta alle sentrumsvelgerne og det er dem er det en god del av, faktisk rundt 15 % om man kan kalle KRF for en sentrumsparti. Ved å gi SP fritt spillerom til å ta disse 15 %, så vil det sikre Stoltenberg 2 Regjeringen, ytterligere 4 nye år ved valget i 2013.

Senterpartiet er derfor nøkkelen til fortsatt rødgrønn politikk og ny periode i statsminsterstolen, for Stoltenberg etter 2013. Men da må SP i den kommende Regjeringen, få de ministerpostene som kan tillegges “konservativ” politikk i Stoltenberg 2, sin fortsatte regjeringsperiode. Dette gjelder Forsvardepartementet, Landbruk og matdepartementet, Justis og politidepartementet, Olje og energidepartementet og Kommunal og regionaldepartementet. I tillegg bør Senterpartiets program om jernbane i nord, om skattetrykket og satsning på fornybar energi, og satsning på gründerne i dette landet, takes inn som et sentralt og bindende vedtak, i en ny Soria Moria plattform.

Viktig å føre bindene og deltajert Soria Moris erklæring, for å fortsette i regjering

Jeg vil på det sterkeste advare Stoltenberg, om å unngå å detaljfeste Soria Moria erklæringen. Å ha som taktikk fra AP om å ikke komme med bindende og detaljerte erklæringer i Soria Moria, vil gi Venstre og KRF fotfeste igjen i sentrum og dermed vil de rødgrønne kunne tape valget i 2013. For SP vil det være avgjørende å få en bindende og detaljfestet politikk i retning sentum, i den kommende Soria Moria forhandlingene. AP forsøker nå å ha en mer åpen plattform, i den nye Soria Moria erklæringen for å øke AP sin politikk og degradere SP og SV enda mer. Men da skyter Stoltenberg seg i foten, ved neste korsvei i 2013.

Den andre helt avgjørende veivalget som Stoltenberg må ta, er å yte Nord-Norge rettferdighet på statsbudsjettet og få flere ministerposter tildelt de nordnorske representantene, i Regjeringen. SP sine representanter fra Nord-Norge, bør faktisk få så mange som mulig av minsterposter i de departementene, jeg har listet opp. Det vil skaffe troverdighet for nordområdesatsningen, som det lenge har vært snakk om, skal komme.

Rett veivalg vil derfor være å dreie Soria Moria mot sentrum og mot nord. Skulle det være på tide for Stoltenberg å gå for en “privat globalisering”, så må han få til en fungerene nordområdepolitikk først og benytte den som springbrett, i sitt kommende politiske liv. Uten å skape resutater i eget hus, så vil ikke den videre politiske karriere i utlandet, være noe å snakke høyt om. Jeg venter spent på om det blir noen resultater i nord, men jeg er i sterk tvil i så måte.

Ha en god helg!

Den vanlig nordmann, er den som betaler mest skatt til velferdsamfunnet

Professor og skatte-ekspert Ole Gjems Onstad

Skatteeksperten Ole Gjems Onstad går nå ut mot Kristin Halvorsen og resten av Regjeringen sine uttalelser, om at de rikeste må betale for velferden i Norge, via skatteseddelen.

Etter at RIMI hagen erklærte seg som skatteflyktning, så kom de rødgrønne på banen umiddelbart med nærmest en latterligjøring av Hagens avgjørelse, om å flytte til Sveits med formuen sin.

Ole Gjems Onstad, sier at det er ikke de rikeste som betaler mest for velferdstaten i Norge, det er den “vanlige mann i gata” som betaler hele gildet. Da kan Regjeringen være ærlig å si at det er vanlige folk, som betaler for velferden og innrømme norske borgere denne honnøren.

Inntil 67 % av bruttolønnen går tilbake til staten i skatt og avgifter, for en vanlig lønnsmottaker med god lønn

Inntil 47% marginalskatt (ordinær skatt, pluss skatt på næringsinntekt), pluss arbeidsgiveravgift på inntil 14,1 % pluss merverdiavgift på 25 %, gir et svimlende skattetrykk som ikke er bra, for de med grei og god lønn i Norge. Med andre ord om en “vanlig” lønnsmottaker, får utbetalt eksempelvis 100.000 kroner i lønn for en periode på 2 måneder, så går 47.000 kroner bort i marginalskatt. Hvis denne personen benytter de resterene 53.000 kronene av lønnen, til å kjøpe varer og produkter for, så betaler han eller hun 14,1 % arbeidsgiveravgift og 25 % MVA i tillegg, som utgjør totalt 20.723 kroner i avgifter til staten. Totalt forsvinner da 47.000 .- i skatt og 20.723.- kroner i avgifter inn til staten. Totalt 67.723 kroner i skatt for en vanlig nordmann med grei god lønn i skatt, av 100.000 kroner i lønn for 2 måneder.

Her beregnet av en samlet årslønn på 712.000 kroner som mange nordmenn faktisk har. I regnestykket er det ikke tatt med 112.000 kroner i bonusutbetaling, etter de 600.000 kroner i fastlønn som ligger i regnestykket. Med andre ord over 67 % av bruttolønnen går tilbake i skatt til staten!

Ja til redusert skattesats i Norge. Vi behøver oppegående næringsliv og stabile arbeidplasser

Regionpartiet mener at dette er alt for høyt skattenivå i Norge. Vi ønsker å redusere dette totale skattetrykket og samtidig senke lønnsnivået i offentlig sektor, slik at kjøpekraften blir øket litt for oss alle, men skatteprosenten blir vesentlig lavere. Lavere skatteprosent gjør at bedriftene går bedre, borgerne kjøper mere varer, og dette fører til at kommunene og staten opprettholder omtrentlig samme skatteinngang. Men det helt avgjørende positive, er at næringslivet blomstrer igjen på grunn av det lavere skattetykket,som igjen gir bedre resultater på bunnlinjen.

For vanlige folk er kanskje 712.000 i årslønn uoppnåelig, så der foreslår vi en generell skattereduksjon for årslønninger mellom 300.000 kroner – 441.000 kroner, og for de som blir berørt av toppskatt i skatteklasse 1 og 2 med årslønner mellom 441.000 kroner -711.000 kroner brutto. For de lavtlønt under 300.000 kroner ønsker vi et større bunnfradrag.

Regionpartiet ønsker lavere skatte og avgiftsnivå i Norge

Alle disse satsene blir fastsatt i det kommende programmet vårt, så det er bare å følge med hva vi i Regionpartiet, mener om skattenivået. At det er for høyt nivå er det ingen tvil om, hvis vi skal få et velfungerende næringsliv, i de nærmeste årene. Vi behøver stabile arbeidsplasser fra et velfungerende næringsliv, som får beholde mer av de verdier de skaper. Jeg tror de fleste velger å få beholde jobben sin, enn at bedriften de jobber i, skal skattes like inntil skifteretten!

Med hilsen

Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

www.regionpartiet.no