Viser arkivet for stikkord regionpartiet

Russisk rakett skutt ned, ved hjelp av "Blue Beam" fra Eiscat anlegget i Tromsø.

Jeg kan ikke lengre holde på denne topp-militære hemmeligheten, som Stoltenberg regjeringen har forsøkt å dysse ned. Jeg velger derfor å offentliggjøre dette her på bloggen min, slik at alle kan få vite fakta om hva som skjedde, da et ikke armert atommissil av Russlands nye stolthet, den super avanserte Bulava atomraketten, av en eller annen grunn kom inn over Norges grenser og detonerte i luften et sted over Nord-Troms, den 10 desember 2009. Dette opptrinnet vakte stor oppstandelse i media, med en rekke spekulasjoner i presse og på sosiale media. Sannheten om hva som var årsaken til at atomraketten kom inn over Norges grenser og landet i sjøen i Grøtfjorden nord for Tromsø, har aldri blitt skikkelig belyst. I seg selv er det en svært alvorlig grensekrenkelse, at et masseødeleggelsesvåpen fra Russland kommer inn over våre grenser.


(Bulava atommissilet sett fra Skjervøy, sett i retning østover, på vei mot vest)

Man har inntil nylig trodd at det var Russland sin egen feil, at oppskytningen førte til at raketten etter Russlands eget utsagn, detonerte i lufta over Kolahalvøya langt inne på russisk side av grensa. Men dette stemmer ikke. Atomraketten detonerte i lufta rundt Kvænangen i Nord-Troms og en liten gjenværende del av missilet, falt ned i Grøtfjorden nord for Tromsø, i sjøen der en fisker i Grøtfjorden nord for Tromsø, nesten fikk raketten i hodet, mens han var ute og fisket. Det store spørsmålet er hvorfor falt raketten ned der og ikke inne på Kolahalvøya langt inne i Russland? Russland har teknologi til å fjern detonere Bulava-missilene, om det skjer en feil under oppskytningen. Med andre ord, Russland kunne detonert missilet som kom på feil kurs, under oppskytningen i Kvitsjøen, umiddelbart etter oppskytingen som skjedde fra en ubåt i russiske Kvitsjøen. Men det skjedde altså ikke.

Les mer…

Det er 30 år siden Stilla demonstrasjonen i Altaelva

Det er denne helga 30 år siden Stilla demonstrasjonen ble arrangert i Altaelva. Den folkelige motstanden mot Regjeringen nede i Oslo, som ville demme opp kjernesamiske områder som hele den vakre Masi bygda, møtte meget sterk motstand fra Stilla aktivistene. Aktivistene lyktes i å berge Masi fra ødeleggelse og demonstrasjonen la grunnlag for den samiske kampsaken om rettigheter, som førte til at Sametinget ble opprettet, blandt annet. I dag er Finnmarkskommisjonen i arbeid som skal kartlegge rettigheter til eiendommer, fra dagens felles eide Finnmarkseiendommen. Slik bøndene benyttet utmarka langsmed bondegårdene og fikk eiendomsrett til utmarka i Nordland og Troms, skal nå samene få sine eiendomsrettigeheter i den felles utmarka fastlagt, noe som er rett og rimelig spør du meg, så lenge allmenretten til å benytte utmarka som før, videreføres for innbyggerne i nord.

Folkelig motstand er undervurdert i den kontekst for hva som er mulig å oppnå for den vanlige innbygger. Jeg føler derfor at vi behøver en ny Stilla-demonstrasjon. Ikke slik den var for 30 år siden, med lenkegjenger og punktvis demonstrasjon, men mer som et folkeopprør over hele landsdelen, for å sikre rettighetene til våre egne ressurser. Det er et faktum at de fleste av våre ressurser kontrolleres utenfra landsdelen. Dette gjelder innenfor alle resurssområder, fra fisk, olje/gass, strøm, metaller og biologisk masse fra havet som ikke er fisk. FN sitt folkeretslige prinsipp om at nærhet til ressurser, gir rett til høsting/utvinning av ressursene. Praktisk sett er det vanskelig å få gjennomført at kun nordnorske selskaper skal klare å utvinne alle ressursene grunnet at det mangler risikokapital i nord, som skyldes historiske forhold, hvor staten enten er selve grunnet til dette eller at staten har nektet å stille opp når utenomstatlige forhold har virket inn på mengden av kapital tilgjengelig i nord, har forsvunnet (Oktoberrevoulusjonen i Russland i 1918 da all kapital forsvant fra Nord-Norge grunnet utnullingen av rubelen). En positiv holdning til investorer og store internasjonale selskaper er derfor nødvendig og også ønskelig i nord.

Jeg foreslår derfor i Stilla-aksjonistenes ånd, at det opprettes en ressurs-skatt som innbyggerne og kommunene/fylkene i nord, skal nyte godt av. Dette siden ressursene er hovedårsaken til at vi bor her oppe, og vi tar en stor risiko med å fortsette å tillate samme regime innenfor hvordan ressursene skal forvaltes gjennom Storting og Regjering i en sentralisert beslutningsprosess, hvor vår makt fra nord er svært redusert eller ikke til stede i det hele tatt, innenfor besluttende organer.
Vi tar også miljørisikoen om noe går galt og miljøet ødelegges, hvilket vil føre til en katastrofe for hele landsdelen.

Jeg foreslår derfor konkret at hver innbygger med statsborgerskap, og bostedsadresse i Nord-Norge, hvor det fysisk også kobles mot at man også til det daglige oppholder seg i landsdelen, mottar 2,5 % av olje og gass omsetningen årlig, per person, utbetalt fra olje og gass selskapene som utvinner ressursene. Denne ressurs-skatten er samsvarende med hva inbyggerne i Alaska får utbetalt fra olje og gass selskapene som utvinner ressursene der. I Alaska får innbyggerne 2,23 % utbetalt av det permanente oljefondet der. Det er sannsynligvis olje og gass i Barentshavet for 450 milliarder kroner årlig omsatt (på sikt), med en oljepris på 100 dollar fatet i 40 år fremover, og 2,5 % utbytte per innbygger utgjør 24.456.- kroner årlig i ressursskatt til innbyggerne i nord (beregnet etter 460.000 innbyggere i Nord-Norge). Fylkene og kommune i nord bør få samme skatteprosent av utvinningen. Totalt utgjør ikke dette mer en 5 % direkte skatteprosent av den årlige olje og gass omsetningen, fordelt i Nord-Norge på innbyggere og kommuner og fylkeskommuner. Dette lar seg gjennomføre!

Med hilsen Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

Anne Grethe Strøm Eriksen (AP) forfalsket en rapport om nedleggingen av Olavsvern marinebase i Tromsø

I kveld på TV2 nyhetene kom det frem sjokkerende opplysninger om at sentrale marineoffiserer gav uriktige opplysninger om investeringsbehovet, for å holde NATO sin eneste fremskutte base i Arktis operativ. Pensjonert kommandørkaptein Hans-Christian Kjelstrup, hevder sjefen for Sjøforsvaret drev desinformasjon i prosessen som førte til at Olavsvern Orlogsstasjon i Tromsø, ble lagt ned i 2008.

En studie om videreføring av basen, ble skrinlagt av daværende generalinspektør og sjef for Sjøforsvaret, Jan Erik Finseth, med begrunnelse av at Regjeringen måtte investere mellom 1 og 1,5 milliarder kroner for å videreføre basen, hvilket var uriktige opplysninger i følge den sentrale pensjonerte kommandørkapteinen Hans Kristian Kjelstrup. Flere sentrale pensjonerte offiserer, bekrefter hendelsene at det ikke var grunnlag for nedleggelsen.

Daværende Forsvarsminister Anne Grete Strøm Eriksen (AP) fra Bergen, der Olavsvern basen ble ytterligere oppbygget, var den som tok den endelige avgjørelsen om å nedlegge NATO sin viktigeste ubåtbase i nordområdene, muligens på bekostning av en utbygging i Bergen, under bergenseren Anne Grethe Strøm Eriksen sin ledelse.

Regionpartiet krever en offentlig gransking av nedleggelsesprossessen og at basen blir gjenåpnet de neste månedene, med stasjonerte ubåter som skal patruljere i nordområdene utelukkende.

Dokumentasjonen finnes på TV2 sin nyhetssendinger på internett her på denne linken

Per Vidar Johansen

Journalist og webredaktør

Mitt Nord-Norge bloggen

Demokrati ja takk! Vi følger opp Stoltenbergs lovnader om demokrati.

Etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya, så har Statsminister Stoltenberg sagt tydelig ifra om at det nå skal bli mer demokrati i Norge. Dette applauderer Regionpartiet, hvor undertegnede sitter som partileder. Regionpartiet har vært den største demokratiforkjemperen i Norge.

Vår store kampsak; en demokratireform som vil tilbakeføre lokalt og regionalt folkestyre, gjennom å innføre 5 selvstyrte regioner i Norge, hvor hver region styres av et folkevalgt Parlament og den øverste folkevalgte leder i hver region, er en Guvernør. Landet ønsker vi som helhelt styres av en folkevalgt President. Slik styres de aller fleste land i verden, både i Europa, Asia, Afrika og i Amerika. Tyskland for eksempel har delt opp landet sitt i rene delstater, hvor hver delstat styres av en Statsminister og hver deltstat har eget parlament. Tyskland som helhet styres av en Rikskansler (President). De fleste land i verden har tilsvarende styreform.

Les mer…

Riddu Riddu festivalen sitt budskap om samhold og respekt, er mer enn noen gang aktuelt etter terrorhandlingen

Riddu Riddu festvalen i Manndalen er over, og jeg sitter med mange tanker i hodet etter den blodige fredagen i Oslo, hvor en terroraksjon berøvet mange unge mennesker sitt liv og mange er skadd eller hardt skadd som følge av drapsmannens bestialske handlinger. Riddu festivalen er det strake motpart, til ondskapen som denne personen stod for i Oslo. Samholdet, kampen for demokrati og menneskerettigheter for alle urfolk, og det mellommenneskelige aspekt, er det som preger den fantastiske festivalen inne i den lille bygda Manndalen i Kåfjord.

Jeg fikk nyhetene om terrorbomben i Oslo, rett før jeg satte meg i bilen på vei til Riddu. På Nordkjosbotn snakket folk om skytingen på Utøya, uten at jeg kunne få brakt på det rene om dette var en del av samme terrorhandlingen. Da jeg ankom Riddu og ble tatt imot på den aller beste måte som menneskene i Manndalen kan gjøre for de som kommer på besøk, fikk jeg den forferdelige nyheten om at over inntil 80 mennesker var drept på Utøya på AUF sine sommerleir der. En slags merkelig stemning preget Riddu sletta. Mange gråt åpenlyst siden flere av Riddu staben har sine barn på AUF sin sommerleir eller man kjenner noen som var der nede i Oslo eller på Utøya. Den festen som Riddu festivalen alltid har vært, var preget av sorg, vantro og regelrett sjokk. Men der og da reiste Riddu sin sjel seg og slo tilbake ondskapen, med å vise samhold, kamp for demokratiet og det frie ord, mellommenneskelig forståelse og respekt, som er Riddu Riddu festivalens sjel. Ingen andre steder har jeg opplevd enn så genuin følelse av disse verdiene, som jeg også kjemper for i det daglige.

Når konsertene startet på fredagskvelden, var alle artistene preget av den sjokkerende handlingen som skjedde tidligere på ettermiddagen i Oslo og på Utøya. Spesielt gripende var vokalisten Natalie Pa’apa’a i det australske bandet Blue King Brown, sin tale til publikum på Riddu sletta. Hennes bønn om grenseløs kjærlighet og samhold, var var svært rørende. Dette satte stemningen før Timbuktu og Lawra Somby avsluttet fredagskvelden, på en så fantastisk måte som gjorde festivalens 20 årige historie til den mest verdige måte, men samtidig med den mest eksplosive mellommenneskelige kraften Riddu sletta kan oppvise, på de beste dagene . La det være helt klart. Timbuktu leverte et forrykende sceneshow med et budskap som man ikke kan ta feil av, da Timbuktu sang “Det ordnär seg det det gjør det alt tid, det løser seg, det gjør det all tid” i den kontekst at vi skal aldri bukke under for terror, vi skal kjempe for å få samfunnet tilbake til slik det var før terrorhandlingen skjedde og at livet må gå videre, spesielt for å minnes de døde og at deres kamp for demokrati, gjennom politisk virke, må videreføres uansett hvilket politisk parti man stemmer på. Ikke siden bandet Hedingarna for 14-15 år siden holdt sin fantastiske konsert på Riddu, har jeg følt så kraft og styrke på Riddu, kanskje med unntak av Mari Boine sine opptredener.

Bildeserie med 20 bilder — bla ved å trykke på pilene

Alle bilder er beskyttet av opphavsrett/Copyright Per Vidar Johansen. Vennligst respekter dette

Lørdagens konserter ble derfor naturlig nok avlyst og en minnekonsert tidligere på kvelden ble satt i stand, for å minnes de døde og støtte deres pårørende, og for de som har sine skadde på sykehus. Festivalens leder Ragnhild Dalheim Eriksen, holdt en gripende tale før minnekonserten startet og samlet Riddu til en verdig avskjed for denne gang, på deres 20 års jubileum. Minnekonserten ble en fin avslutning med de fantastiske artistene som befolker det nordlige deler av Russland, med sine helt nydelige stemmeprakt og flotte fargerike drakter. Jeg fikk lyst å reise østover på den russiske tundraen/taigaen å besøke disse kulturene, for å lære mer om dem. Fra Aotearoa (populært kalt New Zeeland) opptrådte bandet The Tribe ledet av volkalisten Moana, med et sceneshow med så nydelige vokale toner at man fikk gåsehud på armen og fikk mest lyst til å gråte, så vakkert var det. Kombinasjonen med det lyse og vakre vokalene kombinert med aotearisk stammedans (om det begrepet er korrekt), viste frem den stoltheten som stillehavsfolket kan oppvise med fryktinngytende grimaser og kraftfull dans.

Fra Tibet kom Chime Arkhang med helt nydelige vokalprestasjoner med sitt utmerkede band. Da Arkhang avsluttet sin minnekonsert med å be en tibetansk bønn, følte jeg det som om en helt spesiell god åndelig kraft, var iblant oss publikummere på Riddu sletta. Da var Riddu “hjemme”.

Derfor vil jeg i Riddu Riddu sin ånd, få lov til å takke festivalens ledelse for en godt håndtert festval med den respekt situasjonen krevde. Jeg er tilbake neste år, det håper jeg mange andre også er, for å vise at terror skal aldri stoppe kampen for demokrati, menneskerettigheter, samhold, kulturell bevissthet, respekt for ulike måter å tenke på innenfor sin kulturelle bevissthet.

Vil samtidig benytte anledningen til å uttrykke min dypeste medfølelse for de som har mistet sine og for de som er og har vært veldig redde for sine sårede.

Takk Riddu Riddu for at dere finnes

For Mitt Nord-Norge bloggen

Per Vidar Johansen

Webredaktør

Hva betyr festivalkulturen for innbyggerne i nord?

Årets Bukta festival i Tromsø er over for denne gang, og det ble nok en suksess for Robert Dyrnes og hans dyktige stab. En rekke andre festivaler er på gang, spesielt Riddu Riddu festivalen i Manndalen som starter denne uken, er et viktig tiltak for å bygge identitet, tilhørighet og solidaritet mellom de 2 urfolkene som befolker Hålogaland (Nord-Norge), rettere nevnt som kystbefolkningen og samene. Der Bukta festivalen henvender seg et publikum for å underholde med god musikk, fortrinnsvis rock, så er Riddu festivalen rettet inn mot urfolk og bygge etnisk tilhørighet og dialog.

Det koster å bygge opp festivaler som år etter år skal levere sitt produkt til et mer og mer kresent publikum i nord. Hålogaland (Nord-Norge) har fått oppjustert sine budsjetter på kultur fra Statsbudsjettet, og det har vært en lang vei å gå for å få gjennomslag for at landsdelen skal behandles på like fot med andre landsdeler, slik at man her nord får 10 % av det samlede kulturbudsjettet på Statsbudsjettet slik Nord-Norge har krav på. Regionpartiet i nord har vært den som har stått på barrikadene og forlanget at Kulturdepartementet øker budsjettet for Nord-Norge, og Regionpartiet fikk til slutt gjennomslag for dette under festspillene i Harstad i 2009, hvor daværende Kulturminster Trond Giske kom Regionpartiet i møte med sitt krav om “10 % av innbyggerne i Norge og 10% av statsbudsjettet skal benyttes i Nord-Norge”.

Bildeserie med 14 bilder — bla ved å trykke på pilene

Alle bilder er opphavsbeskyttet med copyright Per Vidar Johansen. Vennligst respekter dette.

Selv om Regionpartiet fikk gjennomslag for dette kravet og derav stor økning i statstøtte til festivaler som Bukta og Riddu Riddu, etablering av Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, økt driftsbudsjett for Hålogaland Teater og Nordnorsk kunstmuseeum blandt annet, inkludert mer penger til idretten i nord, så har Regionpartiet fremmet et nytt folkekrav til dagens Kulturminister Anniken Huitfeldt fra AP. Det gjenstår nå et etterslep på kulturbudsjettet for Nord-Norge, på flere milliarder kroner, siden det ble startet å bevilge penger til kultur over Statsbudsjettet, grunnet at daværende Kulturminister Trond Giske faktisk innrømmet at Nord-Norge gikk hadde gått for “lut og kaldt vann” på alle statsbudsjett inntil 2009 . Dette beløpet må staten betale ut til Nord-Norge gjennom et eget nordområde kulturfond, for å ytterlige øke kulturarrangementer, idrettens kår gjennom flere idrettsanlegg, og til kor, korps og andre frivillige lag og foreninger i nord.

Regionpartiet har derfor utfordret Kulturminister Anniken Huitfeldt (AP) med følgende spørsmål: “Vil du gjøre godt igjen mot landsdelen ved å opprette et nordområde-kulturfond, som kompensasjon for de tapte kulturmidlene som Nord-Norge aldri fikk tilbakeført, fra det tidspunkt det ble startet å bevilge midler til kultur over Statsbudsjettet?” Riddu Riddu festivalen er i så måte et meget godt tidspunkt og sted å kunngjøre etableringen av et slikt nordområde-kulturfond. I rettferdighetens og kulturens navn!

For Mitt Nord-Norge bloggen

Per Vidar Johansen

Webredaktør og kulturjournalist

Gratulerer Nord-Norge, vi har fått en ny sjefsredaktør i avisa Nordlys

Anders Opdahl, ny sjefsredaktør i avisa Nordlys

Dagen i dag er spesiell. Et regimeskifte i Nord-Norges største og viktigeste avis, Nordlys, vil føre til at et kritisk blikk blir satt på sentraliseringsregimet til Stoltenberg, Gahr Støre og Schjøtt Pedersen, for første gang på lenge. Dette sentraliseringsregimet, som verner om og favoriserer det sentrale Østlandet, i disfavør Nord-Norge, vil bli satt under kritisk gransking fra avisa Nordlys, sin nye sjefsredaktør Anders Opdahl .

Den gamle sjefsredaktøren Hans Kristian Amundsen var til tider direkte illojal mot Nord-Norge, siden han bevisst unngikk å ta et oppgjør med sentraliseringsregimet til Stoltenberg. I dag vet vi hvorfor Amundsen bevisst ungikk å kritisere Stoltenberg på dette punkt. En stilling i Stoltenbergs stab, som statsekretær i Fiskeridepartementet lokket mere, enn å gjøre jobben sin i avisa Nordlys.

Vi i Hålogalandspartiet har derfor store forhåpninger til den nye og åpenbart dyktige sjefsredaktøren Anders Opdahl, i avisa Nordlys. En av de viktigeste sakene som Opdahl må ta tak i, er den neglisjeringen som Nord-Norge blir urettferdig rammet av, gjennom neglisjeringen på statsbudsjettet. Nord-Norge er ca 10 % av befolkningen og får tilbakeført i gjennomsnitt ca 4 % av det innenlands statsbudsjettet. Standard tilbakeføring av våre egne penger, skal være 8 % av hele det innenlands statsbudsjettet. De siste 2 % som er våre penger på statsbudsjettet, kan vi godta å betale inn til bruk på det utenlands statsbudsjettet og til hovedstadsfunksjoner. I tillegg er det et økonomisk etterslep på mellom 300-500 milliarder kroner, justert for inflasjon, tapte skatteinntekter for kommunene og de 3 fylkeskommunene og tapte renteinntekter, som Nord-Norge har blitt tappet for på alle statsbudsjetter helt fra krigens dager og fremover. Dette må tilbakeføres som et nordområdefond, administrert og forvaltet av de 3 nordligeste fylkene. I tillegg de rene pengeverdiene, kommer alle ressursene som har blitt tappet ut fra landsdelen, uten at landsdelen har fått vesentlig verdiskapning tilbake fra ressursene. Rundt 500 milliarder kroner eller noe mer, er derfor et ganske rimelig korrekt beløp som staten må tilbakeføre til Nord-Norge gjennom et slikt nordområdefond.

Skal vi godta den såkalte nordområdesatsningen, så skal Stortinget øke tilbakeføringen til mellom 10-12 % av hele Statsbudsjettets samlede kostnadsside (alle penger staten bruker totalt i inn og utland), til bruk for drift og investeringer for Nord-Norge, spesielt på infrastruktur med vei og jernbane, på utdanning, forsvar (for å sikre ressursene) og på forskning spesielt i nord, i tillegg til daglig drift av kommuner og fylkeskommuner.

Oppfordringer er derfor sendt til den nye sjefsredaktør Anders Opdahl, i avisa Nordlys. Vi forventer derfor en serie kritiske artikler i Nordlys, rettet mot sentraliseringsregimet til Stoltenberg og Co, i månedene fremover.

Med vennlig hilsen

Per Vidar Johansen

Freelancejournalist, webredaktør, kraftpatriot for Hålogaland (styremedlem i Hålogalandspartiet).

Sør-Sudan er nå egen stat. Bør vi her oppe følge etter?

Det kristne Sør-Sudan i hjertet av det afrikanske kontinent, har ved folkeavstemning bestemt seg for å løsrive seg fra det øvrige Sudan, og danne egen stat. Regionpartiet er glad for å kunne annerkjenne Sør-Sudan som egen stat. Det at majoriteten av et folk med egen kultur, religion og etnisk tilhørighet, kan danne egen stat, for å utvikle eget samfunn til beste for alle innbyggere, er en menneskerett beskyttet under FN traktater. Sør-Sudan har lenge vært forsøkt utnyttet av det muslimske Nord-Sudan.

En parallell til Sør-Sudan kan trekkes til vårt eget samfunn. Nord-Norge neglisjeres kraftig av Stortingsflertallet på det sentrale østland. Senest i november 2009 så ble det fattet et enstemmig vedtak i Troms Fylkesting om at Nord-Norge neglisjeres av stortingsflertallet, som holder hus på det sentrale østland. Neglisjeringen er nå som omfattende, at Nord-Norge taper befolkningsmessig mot andre folkerike områder, som dermed dominerer maktapparatet. De fleste ressurser som naturlig skal komme befolkningen til gode her nord, jamført FN-terminologien om at “nærhet til ressurser, gir rett til utnytting av ressurser” blir ikke lengre respektert av staten Norge. Mesteparten av fiskeressursene er på hendene til redere utenfor landsdelen. Olje og gass ressursene er det i hovedsak selskaper og kommuner/fylkeskommuner og staten ved stortingsflertallets samfunn sørpå, som nyter godt av overskuddet disse ressursene gir. Nord-Norge har i liten grad noe tilbake for de ressursene som normalt tilhører befolkningen i nord.

Den geniale avistegneren Odd Klaudiussen i avisa Tromsø har tegnet dette bildet. Låner dette fra han. Klikk på bildet for større utgave av bildet

Les mer…

Når ord blir overflødige! Lånt fra den geniale avistegneren Odd Klaudiussen i avisa Tromsø. Klikk på bildet for enda større oppløsning.

Bygg tunnel gjennom Lavangsdalen på E8

Moderne ettløpstunnel, hvor midterste felt kan benyttes som forbikjøringsfelt styrt av lyssignaler.

Etter gårdagens dypt tragiske trafikkulykke i Lavangsdalen sør for Tromsø, hvor 5 personer mistet livet, så er det viktig å debattere om hva som må gjøres med denne svært trafikkerte dødsveien, som siden år 2000 har krevd 22 menneskeliv fra Nordkjosbotn til Tromsø. Det verste døds-strekket er uten tvil den korte, men værharde Lavangsdalen, hvor 11 mennesker har mistet livet bare fra 2004 og frem til nå. Slik kan det ikke fortsette.

Lavangsdalen har en av de tetteste elgstammene i hele Nord-Norge. Under årets elgjakt ble det observet nærmere 50 talls elg i dalen. Dyrene er relativt stedegne gjennom hele vinteren og dette fører til en rekke elgpåkjørsler gjennom vinteren, som representerer en alvorlig trussel for at menneskeliv skal gå tapt.

Les mer…