Viser arkivet for stikkord norge

Norge er ingen rettstat lengre. Anarkiet kommer!

Fikk du kaffen i vrangstrupen av denne innledningen, når du leste dette? “Norge er anarki du liksom, verdens beste og tryggeste land å bo i, der rettsikkerheten råder og ingen har noe å klage på”. Ja det kunne vært slik, om man er blåøyd og naiv inntil solnedgangen kommer, men Norge har endret seg, betydelig i det siste. Vi har de fleste av oss, trodd at det er minimalt med korrupsjon i “demokratiets høyborg” og at rett skal være rett, i norske rettsaler. Men så grundig lurt er vi alle, av disse maktmenneskene som styrer Norge, at det er på tide å våkne nå.

Les mer…

Lever vi i et demokrati i Nord-Norge?

Etter dagens avsløringer på NRK om hvordan østlandsmakta posisjonerer seg selv for å styre hele landet, er det betimelig å stille spørsmålet om vi virkelig lever i et demokrati her i Nord-Norge, eller om vi faktisk nærmer oss et diktatur, hvor Nord-Norge mer er å regne som en provins, uten noen form for bestemmelsesrett over eget samfunn.

Grunnlaget for at vi er en av Europas siste “sovjetstater” er følgende:

  • 40% av statsrådene i dagens rødgrønne regjering, skatter til Oslo eller Akershus kommune, mens kun 20% av befolkningen kommer fra dette området.
  • Nord-Norge og de andre distrikt regionene blir neglisjert på statsbudsjettet og mesteparten av natur ressursene (spesielt innen olje, gass og fisk) ser befolkningen i nord, lite igjen av.
  • Nord-Norge har en trend med befolkningsnedgang, hvor de unge vurderer mest å flytte sørover, grunnet manglende statlige investeringer i nord. Dette er svært alvorlig!
  • Samferdselsutbygging og nordområdesatsningen er avslørt som en stor bløff, fra Stoltenberg og Co.

  • Forsvaret er nesten helt radbrukket i Nord-Norge. Den tidligere viktige statlige “hjørnesteinsbedriften” er nesten helt avviklet i nord, og ressursene er benyttet til å bygge ut statsapparatet i Oslo. Til hvilken nytte for oss i nord? Vi kan heller ikke spå trusselsituasjonen i fremtiden i våre naboland, slik at vi kan komme til å angre bittert på at vi nesten har avviklet forsvaret i nord, siden klimakatatrofer med påfølgende matmangel og politiske katastrofer kan endre trusselsituasjonen i løpet av dager og måneder.
  • De fleste mediehusene har sin lokalisering i Oslo, og har derfor ikke den nødvendige kontakten med grasrota, som utgjør størsteparten av dette landet.
  • Den enorme advokat, finans og konsulentbransjen som lever av det offentlige, er en “grå eminense” i det offentlige Norge. Avhengigheten av det Oslostyrte regjerings-apparatet, gjør at det bygges uoffisielle nettverk som virker i det skjulte mellom juss og maktapparat. Dette utgjør en risiko for at disktrikt blir nedprioritert til fordel for Oslo og Akershus interesser, hvor et Oslobasert advokatselskap har motstridende klienter fra sentrum kontra distrikt, innen samme fagfelt.
  • De fleste PR byråer og lobbyister har sitt tilholdsted i Oslo, og er derfor mest tilgjengelig for de som ønsker å fremelske det sentrale østland og som jobber for politiske vedtak som favoriserer Oslo eller Akershus baserte interesser.
  • Partisystemet er skreddersydd for å konservere makt på det sentrale østland, der folkemengden er størst og dermed stemmeberettige velgere er størst. Politiske vedtak fattes via flertallet og de bestemmer hvordan for eksempel Nord-Norge skal håndteres. Med andre ord østlandets maktpolitikere er de som reelt bestemmer hvordan ressurser i nord, skal utnyttes eller forbydes å utnyttes.
  • De tydligeste forskjellene på østlandsmakta er innen kultur og idrett, hvor det er en liten klikk av maktmennesker innenfor Oslogryta, som bestemmer mye av retningslinjene for hvor og hvordan kultur skal utøves.
  • Det enorme statlige byråkratiet som stadig vokser, gjør at enhver interesse som strider mot Oslo og Akershus interesser, blir effektivt motarbeidet. Dette ser vi tydelig på hvor vanskelig det er å flytte ut statlige arbeidsplasser fra Oslo. Striden mellom Statskraft/Regjeringen på den ene siden og vestlandets politikere og befolkning på den andre, er et annet eksempel på hvordan distrikt forsøkes overkjørt av sentralmakta i Oslo.

Slik kan vi ikke fortsette lengre. Regionpartiet har lansert en enkel, men gjennomtenkt og gjennomførbar reform, for å endre på dette. Del landet opp i 5 selvstyrte regioner som styrer all innenrikspolitikk selv, og hver region styres av en folkevalgt Guvernør. Landet omgjøres til Republikk og en folkevalgt President styrer all utenriks og forsvarspolitikk, samt administerer Norges Bank og domstolene. Oljefondet deles i 7 like store deler og hver region mottar hver sin del av oljefondet som egenkapital, og de 2 siste delene av oljefondet overføres presidentembedet. Hovedstaden flyttes til Trondheim, hvor presidentembedet blir lokalisert. Regioninndeling fungerer for de fleste moderne land i Europa og USA, så hvorfor skulle de ikke også fungere for oss? Det er for store kulturelle og geografiske forskjeller til at vi fortsatt skal bo i Europa mest sentralstyrte stat, også kalt den siste sovjetstat.

Tiden er inne, for å legge ned Stortinget, og erstatte det med regionale parlamenter. Les om vår regionreform her og hvorfor vi skal vedta denne helt avgjørende reformen for hele landets fremtid.

Med hilsen

Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

Ny grenseavtale mellom Norge og Russland i Barentshavet. Stoltenberg og Gahr Støre har gitt bort "halve Norge" til Russland!

Den nye delelinjen

I dag på pressekonferansen i Oslo er det enighet om grenselinjen mellom Norge og Russland i Barentshavet, nærmere bestemt Gråsonen, Smutthullet og Vest-Nansens bassenget på Nordpolen. Avtalen er at vi skal dele Gråsonen, Smutthullet og Vest-Nansen bassenget i 2 like store deler. Med andre ord Norge har fraveket kravet om midtlinje prinsippet (må ikke forveksles med å dele området i 2 like deler), og gitt Russland delvis innrømmelser på sitt krav om å bruke sektorlinjen som delelinje, i og med at man er enig om å dele det omstridte området i 2 like deler. 175.000 kvadratkilometer delt på 2, tilsier at Norge har gitt fra seg 87.500 kvadratkilometer hav områder til Russland, med andre ord en super avtale for Russland, og et elendig forhandlingsresultat for Norge. Midtlinjeprinsippet vil være det rette delingsforholdet, men dette er fraveket slik jeg kan se, slik at sektorlinje kravet som er et horribelt krav fra Russland mot oss, i prinsippet har gitt Russland delvis innrømmelser og en svært god avtale for Russland!

Les mer…

Kaldt kappløp i Arktis. Hva gjør Norge for å sikre egne ressurser?

russian aircraft carrier admiral kuznetsov

NRK dokumentar serien som nå har startet på NRK2, med tittelen “Kaldt kappløp”, viser med tydelighet hvor langt landene som grenser til Arktis, er villige til å gå for å sikre eierrettigheter, til de enorme ressursene som skjuler seg under isflaten i nord. 25 % av de gjenværende olje og gass ressursene finnes i arktis og et flytende “oljefond” i form av fornybare fiskeressurser, er grobunn nok for en alvorlig konflikt, siden verdens befolkning øker og behøver mer mat og energi.

Canada sin statsminister sa det rett ut i en fortreffelig uttalelse, om hvorfor også Canada ruster kraftig opp i Arktis. Han sa følgende: “Use it, or loose it” eller oversatt til norsk “bruk det eller mist det”, om suverenitet-hevdelsen i Arktis.

Men hva gjør Norge for å hevde suverenitet over våre områder i Arktis, spesielt med tanke på Svalbard og de enorme havområdene våre? Marinen har 5 fregatter som snart er operative og noen nye jagerfly er under bestilling snart, men det store spørsmålet er; Er det vilje nok tilstede hos de rødgrønne, til å hevde suverenitet over vår del av Arktis?

Les mer…

Senterpartiet oppfordres til å endre fokus

Navarsete

SP sin partileder Liv Signe Navarsete, var ute i nordlys.no og oppfordret til debatt, om hvordan Nord-Norge kan stoppe Oslodominansen. Jeg vil derfor på nytt oppfordre SP til å jobbe for å behandlet Regionpartiets forslag til regionreform, hvor landet deles inn i 5 selvstyrte regioner, innenfor en felles stat, Norge.

Grunnen til det, er at Nord-Norge i stadig økende tempo, ribbes for kontroll over egne ressurser og kompetanse, siden utenlandske og “utenfor nordnorske” selskaper stikker av med mesteparten av kontraktene innen olje og gass, samt innenfor fiskeindustrien med det omsettelige kvotesystemet.

Irene Lange Nordahl er i dag ute på Senterpartiets Origo sone og anklager ENI Norge for å ikke prioritere lokale nordnorske aktører med oppdrag, som underleverandører på offshore kontrakter innen supply, til den nye oljeriggen til ENI på Goliat feltet, utenfor Finnmarkskysten. Det store problemet er at Oslo dominansen er så sterk i Regjeringskvartalet, at det er ingen fra distrikt som tør ta til motmæle mot det sentrale østlandsområdet sine maktpolitikere, som dominerer politikken med sin arroganse. SP har Olje og Energiministeren med Terje Riis Johansen, og det burde være enkelt for SP, å tvinge igjennom at Nordnorske operatører skal være selve rettighetshaverne til alle felt i nord, slik at disse kan bestemme hvem de leier inn som operatør (Statoil, Shell, ENI og så videre). Når utenlandske oljeselskaper får rettigheter fremfor våre egne nordnorske oljeselskaper, så blir det slik som nå, at supply/offshore kontrakter går til utenlandske underoperatører som driver litt billigere, enn de nordnorske underleverandørene. Det ser vi et tydelig eksempel på hvor ENI vraket superkompetente Troms Offshore, som underleverandør på supplyskip. Kontrakten gikk til færøyske Ersvagt, eid av danske Maersk.

Løsningen for Senterpartiet, for igjen å kunne gjenreise seg som et parti med større innflytelse i norsk politikk, er derfor å endre fokus. Det er utopi å tro at distriktene (alt utenfor det sentrale østland) vi få noe særlig makt over eget samfunn/distrikt og ressursforvaltning, med den sentralstyrte styrefomen Norge tviholder på. Norge må innse at regionalisering er veien å gå, og lære av omtrent alle europeiske land, på det amerikanske kontinent og meste parten av landene i Asia. Kun da kan Senterpartiet utvikle seg til å være rustet til konkurranse, mot partier som jobber aktivt for landsdelen.

Oppfordringen er herved sendt til SP. Jobb for å få innført regionreformen med å inndele landet i 5 selvstyrte regioner, slik at vi her i nord kan ta kontroll over egne ressurser. For Regionpartiet som jeg representerer tar gjerne æren alene, for å kjempe for Nord-Norge. Vi gir oss i allefall aldri, med å få til en ny statsforfatning og få tilbake penga våre, som staten har stjelt fra Nord-Norge på alle statsbudsjettene siden krigens dager. Det beløpet dreier seg om nærmere 500 milliarder kroner og taksameteret tikker fort!

Med vennlig hilsen

Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

Regionpartiet ønsker at Arktisk Råd må bli et maktorgan, og en forløper til en Arktisk Union (AU)

Arktis

Arktisk Råd bør bli et reelt maktorgan. Men spørsmålet om fullverdig medlemstatus for de EU landene som har observatør status (Tyskland, Storbritannia, Italia, Nederland med flere), mener jeg må legges død.

Et maktpolitisk Arktisk Råd, med de eksisterende medlemmer, kan være en god forløper for en Arktisk Union (AU) slik vi i Regionpartiet ønsker. Vi mener de faste medlemmene i Arktisk Råd, Norge, Russland, Grønland (Danmark), Canada og Alaska (USA), bør søke tettere samarbeid i en eventuell fremtidig Arktisk Union (med nasjonalstatene som øverste myndighet), som vi skriver om på våre websider på www.regionpartiet.no

Arktisk Union (AU) kan konkurrere med den Europeiske Union (EU)

Alle nordiske land med Island og EU medlemmene Finland, Danmark og Sverige bør derfor tre ut av EU og inngå i en Arktisk Union (AU) på sikt, i tillegg til Arktisk Råd sine eksisterende medlemmer. AU vil da være omtrent halvparten så stor i innbyggerantall som EU, men med relatvt sett likt Brutto Nasjonalprodukt og så videre. Da vil Norge komme svært styrket ut av forandlingen hvis det er AU og EU som forhandler seg imellom. En Arktisk Union vil i første omgang handle om frihandel, kulturbygging, samarbeid innen forskning, innen utvikling, og sikkerhets-avspenning.

Ser man taktisk på det så kontrollerer vi og Russland de ressursene (fisk, olje, gass og metaller) som EU behøver. Derfor mener jeg at vi må samarbeide tett med Russland og danne et maktpolitisk Arktisk Råd, som en forløper for en Arktisk Union (AU).

Ser man kulturelt, økonomisk, strategisk, millitært og historisk på det så har disse landene vært knyttet tett sammen, og kommer i fremtiden til å være enda tettere knyttet sammen, ved et eventuelt isfritt polhav.

Regionpartiet ønsker ikke at Norge og rådet skal ta opp flere fullverdige medlemmer i Arktisk Råd

Når det gjelder Arktisk Råd, så hvis man gir ytterligere tilgang for observatør landene å bli fullverdige medlemmer, så betyr det i realiteten et skjult EU medlemskap for Norge, hvis rådet blir et reelt maktorgan. EU kan da blokkere vedtak som Norge fremsetter i Arktisk Råd på fiskeri i Barentshavet med fordeling av kvoter og likende. Dette må ikke skje. EU har kun en eneste agenda for sitt utspill med en arktisk traktat, og det er å få tilgang til våre ressurser, som EU er helt avhengige av fremover.

Jeg er for å si opp EØS avtalen og la et Arktisk Råd og senere et AU, heller forhandle frem avtaler med EU på alle områder, slik at vi beholder vår egen suverenitet over egne ressurser og territorier og politiske vedtak og lovverk, og fortsatt får full og ubegrenset tilgang til EU sitt indre marked.

Norge har en god forhandlingsituasjon. Vi har alle de ressurser som EU behøver, så er det naturlig å kunne forhandle med EU.

Svalbard traktaten må avvikles, innenfor et maktpolitisk arktisk råd

Ved omgjøringen av Arktisk Råd til å bli et maktorgan, så må Svalbardtraktaten avvikles. Svalbard er ubestridt norsk territorie, og Svalbard traktaten er ikke egnet for videre liv, innenfor et Arktisk Råd som et maktorgan. De landene som er medlem i Svalbardtraktaten, får ikke noe lengre noen påvirkning, og det er på høy tid!

Det er på tide å tenke nytt, og Regionpartiet er kanskje den som er mest nytenkende innen politikk. Arktisk Råd må bli et maktorgan!

Dette innlegget har jeg også gjengitt på Nordlys redaktør Hans Kristian Amundsen sin sone på Origo, på “Sett fra Nord”

Med hilsen

Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet.