Viser arkivet for stikkord eriksen

I går tok de Kristin, hvem blir neste?

Kristin Brataas, menneskerettighetsaktivist og medlem av NORM

Dette er historien om det skjulte diktaturet Norge, styrt av Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg, hvor russisk etterretning er de som reellt trekker i trådene bak det marxistiske Arbeiderpartiet. Du forbinder kanskje Norge med ord som demokrati, menneskerettigheter, fredsforhandlinger og Nobels fredspris. Men det du kanskje ikke viste, er at Norge under overflaten er et skjult diktatur, som nå kommer til overflaten som et åpent diktatur. Siden rett før andre verdenskrig, har det marxistiske Arbeiderpartiet i realiteten vært et styrt av sovjetisk/russisk etterretning. KGB og senere FSB har relativt full kontroll på Arbeiderpartiets ledelse, og gir direkte ordrer fra Moskva, til de sentrale AP medlemmene, med Stoltenberg og Gahr Støre i spissen som dagens “marionetter” for russisk etterretning. Jens Christian Hauge som av mange regnes som den sentrale edderkoppen under og etter andre verdenskrig, var den sentrale KGB agenten i Norge, og han satt som forsvarsminister i Norge rett etter andre verdenskrig, og pleide sine forbindelser til sovjetisk/russisk etterretning svært tett. Johan Fredrik Remmen som var nå avdøde Jens Kristian Hauge sin høyre hånd, har overtatt Hauge sin maktdoktrine og er i dag edderkoppen i det marxistiske Arbeiderpartiet og dets styring fra Moskva. Einar Gerhardsen var likeledes en svært viktig agent for sovjetisk etterretning, og slik har det fortsatt med personer som tidligere kringkastingsjef Einar Førde og en rekke fremstående AP funksjonærer i den nyere tid. Jens Stoltenberg har i boken “KGB i vesten” fra den tidligere og nå avdøde KGB sjefarkivaren Mitrokin, blitt nevnt med KGB/FSB kodenavnet “Steklov” og Jonas Gahr Støre med kodenavn “Martin”. Med andre ord russiske agenter. Dokumentasjonen finnes på Mitt Nord-Norge bloggen

Les mer…

Anne Grethe Strøm Eriksen (AP) forfalsket en rapport om nedleggingen av Olavsvern marinebase i Tromsø

I kveld på TV2 nyhetene kom det frem sjokkerende opplysninger om at sentrale marineoffiserer gav uriktige opplysninger om investeringsbehovet, for å holde NATO sin eneste fremskutte base i Arktis operativ. Pensjonert kommandørkaptein Hans-Christian Kjelstrup, hevder sjefen for Sjøforsvaret drev desinformasjon i prosessen som førte til at Olavsvern Orlogsstasjon i Tromsø, ble lagt ned i 2008.

En studie om videreføring av basen, ble skrinlagt av daværende generalinspektør og sjef for Sjøforsvaret, Jan Erik Finseth, med begrunnelse av at Regjeringen måtte investere mellom 1 og 1,5 milliarder kroner for å videreføre basen, hvilket var uriktige opplysninger i følge den sentrale pensjonerte kommandørkapteinen Hans Kristian Kjelstrup. Flere sentrale pensjonerte offiserer, bekrefter hendelsene at det ikke var grunnlag for nedleggelsen.

Daværende Forsvarsminister Anne Grete Strøm Eriksen (AP) fra Bergen, der Olavsvern basen ble ytterligere oppbygget, var den som tok den endelige avgjørelsen om å nedlegge NATO sin viktigeste ubåtbase i nordområdene, muligens på bekostning av en utbygging i Bergen, under bergenseren Anne Grethe Strøm Eriksen sin ledelse.

Regionpartiet krever en offentlig gransking av nedleggelsesprossessen og at basen blir gjenåpnet de neste månedene, med stasjonerte ubåter som skal patruljere i nordområdene utelukkende.

Dokumentasjonen finnes på TV2 sin nyhetssendinger på internett her på denne linken

Per Vidar Johansen

Journalist og webredaktør

Mitt Nord-Norge bloggen

Riddu Riddu festivalen sitt budskap om samhold og respekt, er mer enn noen gang aktuelt etter terrorhandlingen

Riddu Riddu festvalen i Manndalen er over, og jeg sitter med mange tanker i hodet etter den blodige fredagen i Oslo, hvor en terroraksjon berøvet mange unge mennesker sitt liv og mange er skadd eller hardt skadd som følge av drapsmannens bestialske handlinger. Riddu festivalen er det strake motpart, til ondskapen som denne personen stod for i Oslo. Samholdet, kampen for demokrati og menneskerettigheter for alle urfolk, og det mellommenneskelige aspekt, er det som preger den fantastiske festivalen inne i den lille bygda Manndalen i Kåfjord.

Jeg fikk nyhetene om terrorbomben i Oslo, rett før jeg satte meg i bilen på vei til Riddu. På Nordkjosbotn snakket folk om skytingen på Utøya, uten at jeg kunne få brakt på det rene om dette var en del av samme terrorhandlingen. Da jeg ankom Riddu og ble tatt imot på den aller beste måte som menneskene i Manndalen kan gjøre for de som kommer på besøk, fikk jeg den forferdelige nyheten om at over inntil 80 mennesker var drept på Utøya på AUF sine sommerleir der. En slags merkelig stemning preget Riddu sletta. Mange gråt åpenlyst siden flere av Riddu staben har sine barn på AUF sin sommerleir eller man kjenner noen som var der nede i Oslo eller på Utøya. Den festen som Riddu festivalen alltid har vært, var preget av sorg, vantro og regelrett sjokk. Men der og da reiste Riddu sin sjel seg og slo tilbake ondskapen, med å vise samhold, kamp for demokratiet og det frie ord, mellommenneskelig forståelse og respekt, som er Riddu Riddu festivalens sjel. Ingen andre steder har jeg opplevd enn så genuin følelse av disse verdiene, som jeg også kjemper for i det daglige.

Når konsertene startet på fredagskvelden, var alle artistene preget av den sjokkerende handlingen som skjedde tidligere på ettermiddagen i Oslo og på Utøya. Spesielt gripende var vokalisten Natalie Pa’apa’a i det australske bandet Blue King Brown, sin tale til publikum på Riddu sletta. Hennes bønn om grenseløs kjærlighet og samhold, var var svært rørende. Dette satte stemningen før Timbuktu og Lawra Somby avsluttet fredagskvelden, på en så fantastisk måte som gjorde festivalens 20 årige historie til den mest verdige måte, men samtidig med den mest eksplosive mellommenneskelige kraften Riddu sletta kan oppvise, på de beste dagene . La det være helt klart. Timbuktu leverte et forrykende sceneshow med et budskap som man ikke kan ta feil av, da Timbuktu sang “Det ordnär seg det det gjør det alt tid, det løser seg, det gjør det all tid” i den kontekst at vi skal aldri bukke under for terror, vi skal kjempe for å få samfunnet tilbake til slik det var før terrorhandlingen skjedde og at livet må gå videre, spesielt for å minnes de døde og at deres kamp for demokrati, gjennom politisk virke, må videreføres uansett hvilket politisk parti man stemmer på. Ikke siden bandet Hedingarna for 14-15 år siden holdt sin fantastiske konsert på Riddu, har jeg følt så kraft og styrke på Riddu, kanskje med unntak av Mari Boine sine opptredener.

Bildeserie med 20 bilder — bla ved å trykke på pilene

Alle bilder er beskyttet av opphavsrett/Copyright Per Vidar Johansen. Vennligst respekter dette

Lørdagens konserter ble derfor naturlig nok avlyst og en minnekonsert tidligere på kvelden ble satt i stand, for å minnes de døde og støtte deres pårørende, og for de som har sine skadde på sykehus. Festivalens leder Ragnhild Dalheim Eriksen, holdt en gripende tale før minnekonserten startet og samlet Riddu til en verdig avskjed for denne gang, på deres 20 års jubileum. Minnekonserten ble en fin avslutning med de fantastiske artistene som befolker det nordlige deler av Russland, med sine helt nydelige stemmeprakt og flotte fargerike drakter. Jeg fikk lyst å reise østover på den russiske tundraen/taigaen å besøke disse kulturene, for å lære mer om dem. Fra Aotearoa (populært kalt New Zeeland) opptrådte bandet The Tribe ledet av volkalisten Moana, med et sceneshow med så nydelige vokale toner at man fikk gåsehud på armen og fikk mest lyst til å gråte, så vakkert var det. Kombinasjonen med det lyse og vakre vokalene kombinert med aotearisk stammedans (om det begrepet er korrekt), viste frem den stoltheten som stillehavsfolket kan oppvise med fryktinngytende grimaser og kraftfull dans.

Fra Tibet kom Chime Arkhang med helt nydelige vokalprestasjoner med sitt utmerkede band. Da Arkhang avsluttet sin minnekonsert med å be en tibetansk bønn, følte jeg det som om en helt spesiell god åndelig kraft, var iblant oss publikummere på Riddu sletta. Da var Riddu “hjemme”.

Derfor vil jeg i Riddu Riddu sin ånd, få lov til å takke festivalens ledelse for en godt håndtert festval med den respekt situasjonen krevde. Jeg er tilbake neste år, det håper jeg mange andre også er, for å vise at terror skal aldri stoppe kampen for demokrati, menneskerettigheter, samhold, kulturell bevissthet, respekt for ulike måter å tenke på innenfor sin kulturelle bevissthet.

Vil samtidig benytte anledningen til å uttrykke min dypeste medfølelse for de som har mistet sine og for de som er og har vært veldig redde for sine sårede.

Takk Riddu Riddu for at dere finnes

For Mitt Nord-Norge bloggen

Per Vidar Johansen

Webredaktør