Viser arkivet for desember, 2011

Ny bok om Nord-Norge, med tittelen "hvilken vei går Nord-Norge" er lansert.

En ny og meget viktig bok er nå i bokhandelen og boka tar for seg hvilken vei Nord-Norge går i møte fremover. Professor Svein Jentoft (NFH) har sammen med Jens-Ivar Nergård og Kjell Arne Røvik (begge HSL-fak.) har skrevet denne meget gode boka om Nord-Norges fremtid. I boka sier disse fremtredende samfunnsanalytikerne at Nord-Norge er ikke lengre en landsdel å regne, grunnet en rekke forhold. Kjøp denne boka til jul til deg selv og gjerne til alle som du er glad i.

Boka er blitt til i samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Studiesentret Finnsnes og Lenvik kommune. De fleste bidragsyterne hører hjemme i eller har tilknytning til det samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøet ved Universitetet i Tromsø. De tre redaktørene, Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik, er alle professorer ved Universitetet i Tromsø.

“Nord-Norge omtales ofte som mulighetenes landsdel – med rik tilgang på naturressurser som olje, gass, mineraler, fisk og områder for havbruk. Dette er ressurser som kan sikre fremtidens arbeidsplasser og velferd – ikke bare for landsdelen, men også for nasjonen. Men de tradisjonelle næringene er i ferd med å miste sitt fotfeste. Nyetableringer innenfor olje, oppdrett og finans mangler sikker lokal forankring. Kulturlivet preges av lokaliseringsdiskusjoner, og debatten om samiske rettigheter virker mer splittende enn samlende. Motsetningene i regionen er blitt dypere og mer synlige, og tonen mellom de tre fylkene mer anspent. Denne boken tar pulsen på Nord-Norge, og trekker opp sentrale utviklingslinjer innenfor de tyngste sektorene: næringsliv, politikk, økonomi, utdanning, forvaltning og kultur. Spørsmål som diskuteres: Er omtalen av nordområdene bare retorikk og illusjon? Er Nord-Norge som region svekket? Står nordlendingens identitet og selvforståelse for fall?”

Jeg benytter anledningen til å gratulere forfatterne med boka og ønsker lykke til med salget. Boka bør fremskynde debatten om Nord-Norges stilling og hva som må gjøres fremover av viktige veivalg.
Sjeldent har det vært skrevet en så viktig bok om vår felles fremtid i nord. Boka er utgitt på Arkana Forlag og kan kjøpes i bokhandlen, hos Universitetet i Tromsø eller på nett hos Libris her på denne linken: Hvor går Nord-Norge

Spre dette budskapet via din facebook side, twitter, andre sosiale media og ikke minst snakk om denne boka til andre og gi dem julegavetips. Denne boka er meget viktig fagkunnskap.

Med vennlig hilsen

Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

Nord-Norges eget parti

Det er 30 år siden Stilla demonstrasjonen i Altaelva

Det er denne helga 30 år siden Stilla demonstrasjonen ble arrangert i Altaelva. Den folkelige motstanden mot Regjeringen nede i Oslo, som ville demme opp kjernesamiske områder som hele den vakre Masi bygda, møtte meget sterk motstand fra Stilla aktivistene. Aktivistene lyktes i å berge Masi fra ødeleggelse og demonstrasjonen la grunnlag for den samiske kampsaken om rettigheter, som førte til at Sametinget ble opprettet, blandt annet. I dag er Finnmarkskommisjonen i arbeid som skal kartlegge rettigheter til eiendommer, fra dagens felles eide Finnmarkseiendommen. Slik bøndene benyttet utmarka langsmed bondegårdene og fikk eiendomsrett til utmarka i Nordland og Troms, skal nå samene få sine eiendomsrettigeheter i den felles utmarka fastlagt, noe som er rett og rimelig spør du meg, så lenge allmenretten til å benytte utmarka som før, videreføres for innbyggerne i nord.

Folkelig motstand er undervurdert i den kontekst for hva som er mulig å oppnå for den vanlige innbygger. Jeg føler derfor at vi behøver en ny Stilla-demonstrasjon. Ikke slik den var for 30 år siden, med lenkegjenger og punktvis demonstrasjon, men mer som et folkeopprør over hele landsdelen, for å sikre rettighetene til våre egne ressurser. Det er et faktum at de fleste av våre ressurser kontrolleres utenfra landsdelen. Dette gjelder innenfor alle resurssområder, fra fisk, olje/gass, strøm, metaller og biologisk masse fra havet som ikke er fisk. FN sitt folkeretslige prinsipp om at nærhet til ressurser, gir rett til høsting/utvinning av ressursene. Praktisk sett er det vanskelig å få gjennomført at kun nordnorske selskaper skal klare å utvinne alle ressursene grunnet at det mangler risikokapital i nord, som skyldes historiske forhold, hvor staten enten er selve grunnet til dette eller at staten har nektet å stille opp når utenomstatlige forhold har virket inn på mengden av kapital tilgjengelig i nord, har forsvunnet (Oktoberrevoulusjonen i Russland i 1918 da all kapital forsvant fra Nord-Norge grunnet utnullingen av rubelen). En positiv holdning til investorer og store internasjonale selskaper er derfor nødvendig og også ønskelig i nord.

Jeg foreslår derfor i Stilla-aksjonistenes ånd, at det opprettes en ressurs-skatt som innbyggerne og kommunene/fylkene i nord, skal nyte godt av. Dette siden ressursene er hovedårsaken til at vi bor her oppe, og vi tar en stor risiko med å fortsette å tillate samme regime innenfor hvordan ressursene skal forvaltes gjennom Storting og Regjering i en sentralisert beslutningsprosess, hvor vår makt fra nord er svært redusert eller ikke til stede i det hele tatt, innenfor besluttende organer.
Vi tar også miljørisikoen om noe går galt og miljøet ødelegges, hvilket vil føre til en katastrofe for hele landsdelen.

Jeg foreslår derfor konkret at hver innbygger med statsborgerskap, og bostedsadresse i Nord-Norge, hvor det fysisk også kobles mot at man også til det daglige oppholder seg i landsdelen, mottar 2,5 % av olje og gass omsetningen årlig, per person, utbetalt fra olje og gass selskapene som utvinner ressursene. Denne ressurs-skatten er samsvarende med hva inbyggerne i Alaska får utbetalt fra olje og gass selskapene som utvinner ressursene der. I Alaska får innbyggerne 2,23 % utbetalt av det permanente oljefondet der. Det er sannsynligvis olje og gass i Barentshavet for 450 milliarder kroner årlig omsatt (på sikt), med en oljepris på 100 dollar fatet i 40 år fremover, og 2,5 % utbytte per innbygger utgjør 24.456.- kroner årlig i ressursskatt til innbyggerne i nord (beregnet etter 460.000 innbyggere i Nord-Norge). Fylkene og kommune i nord bør få samme skatteprosent av utvinningen. Totalt utgjør ikke dette mer en 5 % direkte skatteprosent av den årlige olje og gass omsetningen, fordelt i Nord-Norge på innbyggere og kommuner og fylkeskommuner. Dette lar seg gjennomføre!

Med hilsen Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

Bakkanalen har laget en ny dokumentar om Republikken Hålogaland

En morsom video til ettertanke, laget med skråblikk og humor av Bak-kanalen:-)

Ny video fra frigjøringen av Hålogaland
(klikk på linken over og videoen åpner seg i Youtube for avspilling på nett)