Det er 30 år siden Stilla demonstrasjonen i Altaelva

Det er denne helga 30 år siden Stilla demonstrasjonen ble arrangert i Altaelva. Den folkelige motstanden mot Regjeringen nede i Oslo, som ville demme opp kjernesamiske områder som hele den vakre Masi bygda, møtte meget sterk motstand fra Stilla aktivistene. Aktivistene lyktes i å berge Masi fra ødeleggelse og demonstrasjonen la grunnlag for den samiske kampsaken om rettigheter, som førte til at Sametinget ble opprettet, blandt annet. I dag er Finnmarkskommisjonen i arbeid som skal kartlegge rettigheter til eiendommer, fra dagens felles eide Finnmarkseiendommen. Slik bøndene benyttet utmarka langsmed bondegårdene og fikk eiendomsrett til utmarka i Nordland og Troms, skal nå samene få sine eiendomsrettigeheter i den felles utmarka fastlagt, noe som er rett og rimelig spør du meg, så lenge allmenretten til å benytte utmarka som før, videreføres for innbyggerne i nord.

Folkelig motstand er undervurdert i den kontekst for hva som er mulig å oppnå for den vanlige innbygger. Jeg føler derfor at vi behøver en ny Stilla-demonstrasjon. Ikke slik den var for 30 år siden, med lenkegjenger og punktvis demonstrasjon, men mer som et folkeopprør over hele landsdelen, for å sikre rettighetene til våre egne ressurser. Det er et faktum at de fleste av våre ressurser kontrolleres utenfra landsdelen. Dette gjelder innenfor alle resurssområder, fra fisk, olje/gass, strøm, metaller og biologisk masse fra havet som ikke er fisk. FN sitt folkeretslige prinsipp om at nærhet til ressurser, gir rett til høsting/utvinning av ressursene. Praktisk sett er det vanskelig å få gjennomført at kun nordnorske selskaper skal klare å utvinne alle ressursene grunnet at det mangler risikokapital i nord, som skyldes historiske forhold, hvor staten enten er selve grunnet til dette eller at staten har nektet å stille opp når utenomstatlige forhold har virket inn på mengden av kapital tilgjengelig i nord, har forsvunnet (Oktoberrevoulusjonen i Russland i 1918 da all kapital forsvant fra Nord-Norge grunnet utnullingen av rubelen). En positiv holdning til investorer og store internasjonale selskaper er derfor nødvendig og også ønskelig i nord.

Jeg foreslår derfor i Stilla-aksjonistenes ånd, at det opprettes en ressurs-skatt som innbyggerne og kommunene/fylkene i nord, skal nyte godt av. Dette siden ressursene er hovedårsaken til at vi bor her oppe, og vi tar en stor risiko med å fortsette å tillate samme regime innenfor hvordan ressursene skal forvaltes gjennom Storting og Regjering i en sentralisert beslutningsprosess, hvor vår makt fra nord er svært redusert eller ikke til stede i det hele tatt, innenfor besluttende organer.
Vi tar også miljørisikoen om noe går galt og miljøet ødelegges, hvilket vil føre til en katastrofe for hele landsdelen.

Jeg foreslår derfor konkret at hver innbygger med statsborgerskap, og bostedsadresse i Nord-Norge, hvor det fysisk også kobles mot at man også til det daglige oppholder seg i landsdelen, mottar 2,5 % av olje og gass omsetningen årlig, per person, utbetalt fra olje og gass selskapene som utvinner ressursene. Denne ressurs-skatten er samsvarende med hva inbyggerne i Alaska får utbetalt fra olje og gass selskapene som utvinner ressursene der. I Alaska får innbyggerne 2,23 % utbetalt av det permanente oljefondet der. Det er sannsynligvis olje og gass i Barentshavet for 450 milliarder kroner årlig omsatt (på sikt), med en oljepris på 100 dollar fatet i 40 år fremover, og 2,5 % utbytte per innbygger utgjør 24.456.- kroner årlig i ressursskatt til innbyggerne i nord (beregnet etter 460.000 innbyggere i Nord-Norge). Fylkene og kommune i nord bør få samme skatteprosent av utvinningen. Totalt utgjør ikke dette mer en 5 % direkte skatteprosent av den årlige olje og gass omsetningen, fordelt i Nord-Norge på innbyggere og kommuner og fylkeskommuner. Dette lar seg gjennomføre!

Med hilsen Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

Vist 656 ganger. Følges av 5 personer.

Kommentarer

Per-Vidars forslag om utbetaling av oljeutvinningsfortjenesten i nord til hver enkelt innbygger vil jeg ikke ta stilling til. Men en ting er sikkert. Det må ikke bli på samisk identitets prinsipper. Stjernøya er vel et godt eksempel på hva som da kan skje. Stillaaksjonen var helt på sin plass den gang, særlig for å redde ei bygd fra neddemming. Men vi må huske på at norske bygder har blitt demmet ned i Telemark og Mardøla uten at det har fått samme konsekvenser, med krav fra spesielle identiteter. Sånn sett var ikke Masi mer spesielt. Men samisk identitet skulle altså telle mer.

Det blir etter min mening ikke riktig å sammenlikne eiendomsrettigheter opparbeidet fra gammel tid i Troms og Nordland, for å rettferdiggjøre omgjøring av rettighetsforholdene i Finnmark. Staten har vært eier her, og det synes jeg på bakgrunn av tidligere bruk har vært det mest riktige. Reineierne, laksefiskere, utmarksutøvere og småbrukere har hele tiden hatt eksklusive bruksrettigheter på Statens eiendom. At det nu i moderne tid skal utdeles eiendommer til spesielle bosetninger, til fordel mot de fleste andre innbyggere, synes jeg ikke særlig om.

Dersom inntektene fra oljeindustrien i Barentshavet går til infrastruktur i Finnmark er jeg selvsagt enig.

Finnmarkskommisjonen skal kartlegge alle finnmarkingers krav om å erverve eiendom basert på historiske opplysninger, og da gjelder dette både “nordmenn” og samer, på like fot. Det må da være bedre at Finnmarkingene selv kan eie største delen av fylkets utmark og forvalte dette til beste for seg selv og samfunnet forøvrig, slik vi har det i resten av landet.

Ingen samer “skiter i eget reir” ved å ha for store reinflokker i egen siida (utmarkseiendom) slik at beitene ødelegges, slik det delvis er i dag med fellesbeitene. Ingen “norsk” grunneier på kysten er interessert i for stor beskatning av rype slik at bestandene ødelegges. Eller de som er grunneiere i en lakseelv, gjør alt de kan for å beholde og utvikle bestanden til det beste for alle kunder hos grunneieren, som er laksefiskerne. Fornuftig forvaltning basert på lokal eierrett har alltid vist seg å være det beste. Vi skal derfor ikke frykte Finnmarkskommisjonen og lokal grunneier-rett.

Når det gjelder olje og gass, er det viktig å få på plass en slik ressurskatt av hydrokarbon-ressursene, både for innbyggere og fylkeskommuner, kommuner og Sametinget. Sametinget og Finnmark Fylkeskommune må finne seg i å dele den potten som skal utbetales til fylkeskommunalt nivå. For Finnmark utgjør dette meget store beløp. 72.000 innbyggere gir Fylke/Sameting ressurs-skatt på 1,7 milliarder kroner årlig, delt på 2 (Fylket og Sametinget). Med andre ord 850 millioner kroner til Finnmark Fylkeskommune og 850 millioner kroner til Samtinget årlig. Disse tallene tar selvsagt utgangspunkt i en fremtidig oljeproduksjon som ligger noe under dagens produksjon fra Nordsjøen, men dit tror jeg vi kommer relativt raskt i fremtiden.

Trygve Bratteli, AP sin store samfunnsbygger, hedres med et årlig seminar i regi av AP, på Bratteli sin fødselsdat 11 januar. Bratteli var en klar tilhenger av at oljeutvinningen skulle komme folket til gode. Han foreslo konkret i en uttalelse til Aftenposten i 1974 som en del av “programmet for utbygging av Nord-Norge” at 10 % av oljeinntektene fra utvinningen i nord, skulle tilbakeføres til Nord-Norge som et eget utviklingsfond for Nord-Norge.

Arbeiderpartiet sin partisekretær Raymond Johansen kan begynne Trygve Bratteli seminaret 2012, med å åpne med at Trygve Bratteli sin “kongstanke” ovenfor Nord-Norge iverksettes umiddelbart, og kommer Regionpartiets forslag i møte, med å tilbakeføre og øremerke en del av olje og gass inntektene til staten, for tilbakeføring direkte til innbyggerne og det offentlige i Nord-Norge. Det ville være en god måte å hedre Trygve Bratteli sin politikk på.

Hvordan skal det gå til med Ap og Jens, når han skal forklare at vi ikke kan bruke mere penger på sykehus, veier, infrastruktur, ja alt mulig av det våre " ledere" har forsømt etter at Blårussen kom til makten på nesten alle posisjoner og de har lære det samme av de samme lærerne. Det skal spares til kommende generasjoner, når hele den nordnorske delen under havet er fullt av olje og nord-Norge ikke har noen ting.. Til oss sparte og lærte bort den da sittende ledelse, folkevett og forståelse og ikke hauger med penger. De som i dag leder landet tror det skal være som på slutten av 40-tallet, at ingen ting skal fungere. De forstår ikke at det var krigen og ikke uforstand som gjorde det på den tiden. Hvis han ikke nu snart begynner å få alle sykehus i funksjon igjen så må han for all del utmanuvreres bort fra sin eneherskerrolle. Nu har han vel fått så mye penger til statskassen at han kan gi penger og hjelpe USA med deres økonomiske problemer. Da kommer han vel inn i FN systemet.

Det er flott at Regionpartiet har blåst støvet av Brattelis forslag om ressursskatt som oljeselskapan skulle måtte betale i avgift til innbyggeran i de nordligste fylkan!
Sametingets usunne innflytelse på FEFO og Finnmarkskommisjonen gjør at jeg ikke har tillit til deres integritet og dermed diskvaliserer deres innflytelse i så måte.
At majoriteten (fylkeskomm.) skal dele likt med Sametinget, kan umulig være rettferdig-
Og at private skal bli grunneiere av statens umatrikulerte grunn, nå Finnmarkseiendommen, er en svært dårlig ide,Vidar! Enig i at lokalt eierskap gjennom bygdelag og kommunale forordninger vil gi sterkere interesse for å pleie grunnen og skjøtte den på beste vis, men husk at NRL forhandler med staten om beiterettigheter!

Private ble grunneiere av statens umatrikulerte grunn i store områder av Troms og Nordland, så jeg vet ikke hvorfor man ikke skulle få det til i Finnmark. Det ville selvsagt være ulogisk om reineiere får privat eiendomsrett over gigantiske arealer, så det er ikke det jeg ønsker. Beiterett er noe annet, og likt det vi har blandt norske sau og geitebønder, som har beiterett men ikke eiendomsrett der sauen og geita beiter.

Sametinget er et nytt organ og behøver tid til å profesjonalisere seg selv ytterligere, og har sikkert sine barnesykdommer slik som Stortinget helt sikkert også hadde i sin tid.

Ressursskatten på olje og gass må innføres, der tror jeg de fleste i nord er enige i.

Storting og Regjering har fortsatt både barnesykdommer og fram for alt vekstverk. Nu må det norske folk huske sin besøkelsestid under Stortingsvalget. Vi må ha bort det meste av de som kommer fra Økonomihøyskoler og nordlenninger som ikke oppfører seg som annet enn nikkedukker når de er på tinget. De glemmer alt for fort hvem som har fått dem dit. Har ikke sett en som har stått på for nord-Norge.

jeg må gjøre oppmerksom på at Sametinget er et rikspolitisk organ og ikke er regionalt orgaan, som Per-Vidar Johansen synes å tro.

Per Vidar Johansen skriver “Slik bøndene benyttet utmarka langsmed bondegårdene og fikk eiendomsrett til utmarka i Nordland og Troms, skal nå samene få sine eiendomsrettigeheter i den felles utmarka fastlagt, noe som er rett og rimelig spør du meg, så lenge allmenretten til å benytte utmarka som før, videreføres for innbyggerne i nord.”

Hva slags begrunnelse har regionpartiets leder for at samene har eiendomsrettigheter til utmarka i Finnmark?

Dernest: Det finnes bare en form for privat eiendomsrett av utmark. Dersom en privatperson får eiendomsrett over ett område så kan vedkommende blant annet bestemme om jeg skal få lov eller ikke, til å fiske og jakte på vedkommendes eiendom. En slik ordning er jeg slettes ikke for skal innføres i Finnnmark. Det at utmarka i Finnmark har vært i felleseie har vært en velsignelse for oss om bor her. Vi har ikke vært nødt til å knegå private eiendomsbesittere om å få lov til blant annet å jakte og fiske i fylket.

Dersom Regionpartiet svermer for at utmarka i Finnmark skal bli et lappeteppe av private eiendommer, så kan partiet garantet glemme å tro på å få noen oppslutning i valg i Finnmark.

Jeg har ikke nevnt Sametinget som et regionalt organ. Jeg har nevnt en fordelingsnøkkel i Finnmark fylke, for en ressurs skatt fra olje og gassindustrien som både Finnmark Fylkeskommune og Sametinget skal nyte godt av om forslaget blir vedtatt. Det bør vel alle finnmarkinger være særdeles interessert i, også som privatperson som da nyter godt av ressurs skatten.

Når det gjelder privat eiendomsrett i Finnmark, så er det ikke annerledes i Finnmark, en i andre deler av landet der Staten har solgt seg ut til private. Innbyggere i Finnmark må få lov å kjøpe eiendom på lik linje som har skjedd i andre deler av landet. Der staten har solgt seg ut, har fjellstyrer overtatt forvaltningen av utmark på vegne av en rekke private grunneiere som er andelseiere av fjellstyret. Allemannsretten og fjellstyrene/utmarkslagene sin praksis om ikke diskriminering av de som kjøper fiskekort eller jaktkort, legges til grunn for at Staten selger ut sin eiendom til private, administrert av fjellstyrer eller utmarkslag. Ingen privatperson skal kunne kjøpe mer en et spesifikt antall kvadratkilometer utmark.

Når det gjelder samer eller “nordmenn” så skilles det ikke på dette hvem som bør få lov å kjøpe utmarkseiendom. En same kan like godt være en lærer i Kautokeino eller i Hammerfest, eller en nordmann kan like godt være vaktmester på ungdomskolen i Karasjok, for den del. Beiteretten er noe helt annet, som berører de få samer som driver med rein, eller de få nordmenn/samer som driver med ku, geit eller sau i Finnmark.

Et slikt forslag bør være supert for de stemmeberettige i fylket, både med ressurs skatt og privat eiendomsrett, at jeg frykter ikke for oppslutningen i fylket for Regionpartiet av den grunn, snarere tvert i mot. Regionpartiet er vel det partiet som har kjempet mest for Finnmark, den korte tiden vi har vært i drift.

Men hvorfor skal Sametinget som er et rikspolitisk organ, hvor flertallet av de valgte representantene på dette tinget er valgt blant og av personer utenfor Finnmark, bli tildelt penger slik som du foreslår?

Nå er statens tidligere eiendom i Finnmark overdratt til Finnmarkseiendommen. Faren er den at Finnmarkskommisjonen kan komme til å stykke denne eiendommen opp i et lappeteppe av private eiendommer, noe jeg er sterk imot. Det er underlig at enkelte fremstiller det som et problem at utmarka i Finnmark er i felleseie. De partier som lefler med slike tanker får i hvert fall ikke min stemme.

For øvrig så er det slik at de eneste som har reist krav om eiendomsrett til store utmarksområder er reindriftssamer.(Hele Stjernøya og hele Nesseby kommune.) De andre kravene er for lommerusk å regne. Får reindrifta tildelt eiendomsretten vil det være dramatisk for oss som bor i Finnmark.

Jeg ser på denne prossessen som en fordelingspolitisk kamp, pakket inn i juridiske termer, folkerettsvada og urfolksvada. For i dette tilfeller er det ikke noen glassklar juss å holde seg til.

Jeg er ikke for at noen grupper blir forfordelt ved å få lov til å kjøpe enorme eiendommer av Finnmarkseiendommen. Jeg har aldri nevnt at FeFo er et statseid eiendomsorgan, men jeg har nevnt en modell fra Troms og sørover i landet, hvor Staten har solgt seg ut til private, og jeg ønsker at private skal kunne få lik rett til å kjøpe utmarkseiendommer i Finnmark, og da vil det selvsagt være fra FeFo som de ville måtte kjøpe disse utmarkseiendommene. FeFo er styrt demokratisk av både Sametinget og Finnmark Fylkeskommune, som igjen består av folkevalgte representanter i begge organene.

Sametinget og Finnmark Fylkeskommune er begge organer som overlapper hverandre, så jeg ser ingen grunn til å nekte den ene eller det andre organet, å ikke motta en ressurskatt.

Det Finnmarkskommisjonen driver på med er ikke et spørsmål om salg av Fefo-jord, men om noen skal få tildelt GRATIS til seg utmark. Dette betyr for eksempel at dersom den reindriftsamiske Smukfamilien i Nesseby får tildelt eiendomsretten over all utmark i denne kommunene (Noe de har reist krav om til kommisjonen) så vil de får denne utmarka til sin private eie helt GRATIS.
Hele ordningen med kommisjonen etc er forkastelig.

Sametinget og Finnmark fylkeskommune overlapper ikke hverandre mere enn Sametinget og for eksempel Nordland fylkeskommune.

Ordningen med at finnmark fylketing og Sametinget velger tre styrerepresentanter hver til Fefo-styret, innebærer at styresammensetningen er avstammingsrealtert. Dette fordi Sametingets valgmanntall ikke baserer seg på felles kultur, feller språk eller felles geografisk tilhøringhet, men på avstamming. Når ditto flertallet at Sametingets representanter er valgt innfra andre områder enn Finnmark så betyr det at det er ikke finnmarkinger som styrer hva Sametinget skal mene om hvordan utmarka i Finnmark skal forvaltes. Dessuten er det bare 12% av finnmarkingene som står innmeldt i Sametingets valgmanntall. Ikke-samer er utelukket fra å stå i dette manntallet. Slikt kaller jeg ikke for demokrati men etnokrati.

Finnmarkskommisjonen skal avklare eiendomsrettigheter og bruksrettigheter på Finnmarkseiendommens områder. De skal avklare gamle rettigheter og ikke dele ut nye rettigheter. Kommisjonen (som består av fagfolk/jurister) holder til ved Indre Finnmark Tingrett i Tana. Kommisjonen tar ikke forbehold om rettigheter basert på etnisitet, de vil med andre ord si at samer og nordmenn er likestilte.

Kommisjonen skal avdekke gamle rettigheter som de som har hatt disse rettighetene, og sannsynligvis mistet under etableringen av rettstaten Norge i Finnmark på 1700 og 1800 tallet, skal kunne få disse tapte rettighetene tilbake, hvilket er korrekt i en rettstat.

Når det gjelder de som sender inn krav til kommisjonen, så skal det svært mye til at reindriftsutøvere kan sette Reindriftsloven til side og kreve reell eiendomsrett over et område som dagens Fefo omfatter, og som går videre utover Reindriftsloven. Med andre ord, hvis Reindriftsloven sikrer en reindriftsutøver nok rettigheter til å drive med rein i utmark hos FeFo, så kan ikke denne utøveren kreve eiendomsrett til deler av utmarka på FeFo sin grunn, bare i kraft av å være reindriftsutøver. Så din skepsis til Finnmarkskommisjonen, danner ikke et rett bilde av hva som blir resultatet på sikt.

Derimot om en reindriftsutøver i FeFo sin utmark, mener å ha eierrettigheter til deler av utmark hvor denne utøverens forfedre har for eksempel hatt en bolig/hytte og utøveren som direkte arving til disse forfedrene har mistet denne eiendomsrettigheten når staten Norge ble etablert, så skal kommisjonen påvise dette og gi denne rettigheten tilbake til utøveren, noe som er god rettspraksis i en moderne rettstat. Hvis en reindriftsutøver for eksempel har dyrket deler av utmarka med å rydde en rydning og plante poteter for høsting ved en sommerleir, så har mest sannsynligvis denne reindriftsutøveren i det minste bruksrett til dette svært begrensede området i utmark hos FeFo. Om denne utøveren har eiendomsrett til samme jordlapp er usikkert. Der kommer andre rettsfortolkninger inn.

Ser man til andre områder i Norge, spesielt i Troms og Nordland hvor nordmenn har vunnet frem i eiendomsforhold, hvor reindriftsutøvere har blitt skyvet ut av området, så er det helt motsatte forhold. I en bygd hvor nordmenn, kvener og sjøsamer har bygd opp bondegårder, så har utmark utenfor en viss geografisk distanse fra de pløyde åkrene vært regnet som felleseie. Disse felleseiene har vært grunnlag for at de fastboende har fått eiendomsrettigheter i dette felleseiet, ved å stykke opp felleseiet i private eiendomsteiger. Reindriftsutøverne som har hatt sommerbeite-siida i området har ikke fått eiendomsrett, hvilket kan sier å være ufordelaktig reindriftsutøveren og til fordel til de fastboende (ofte nordmenn)

Derfor er det rett at Finnmarkskommisjonen skal få utøve sitt arbeide og kommisjonen ønsker å gi eiendomsrett/bruksrett til bygdelag/utmarkslag eller fjellstyrer i langt større grad enn å tildele rettigheter direkte til private, samer, nordmenn eller kvener for den saks skyld.

At bare 12 % av finnmarkingene står registrert som samer, betyr ikke at det kun er 12 % samer i Finnmark. Svært mange har blodslinjer som er av samisk avstamming, uten at de har interesse eller tør å vedgå seg sitt etniske opphav. Eller mange er rett og slett ikke klar over at de er av samiske avstamming, grunnet fornorskingspolikken.

Jeg er av den oppfatning at det er 2 urfolk i Finnmark, samer og håløyginger (kystbefolkningen fra det eldgamle Hålogaland). Kvener er etter min oppfatning en minoritet som innvandret på et senere tidspunkt. I dagens samfunn er ikke samer som 1 av 2 urfolk i Nord-Norge, nok sikret for å kunne bevare sine rettigheter. Derfor er Sametinget opprettet for å kunne sikre samers kultur, språk, næringsforhold spesielt i kjernesamiske områder. Sametinget vil derfor til en hver tid være de beste til å kunne representere de indre områdene av Finnmark og Finnmark Fylkeskommune/ting være de beste til å representere kystbefolkningen, selv om samer kan stemme i begge tingene. Derfor er det rett at Sametinget og Finnmark Fylkesting er overlappende for hverandre.

De øvrige finnmarkingene som ikke får avdekket historiske rettigheter til eiendom eller bruksrettighet på FeFo sin grunn, mener jeg skal kunne kjøpe utmark av FeFo etter strenge retningslinjer. Det vil være naturlig at grunnierere i bygder (samiske/norske/kvenske bygder eller blanding av disse) skal få kjøpe tilknyttet grunn i utmarka hos FeFo, for å kunne utvikle sin bygd videre i form av et fungerende fjellstyre eller utmarkslag, som forvalter utmarka i henhold til allemannsretten, forskrift om salg av jakt og fiskekort utgitt av Fylkesmannen og så videre, og på en demokratisk måte ved å innstifte et styre som kan velges hvert år for utmarkslag eller fjellstyre.

Slik som jeg ser det så benyttes begrepet “urfolk” i offisiell sammenhenger i Norge som befolkningsgrupper som kommer inn under de betingelser/beskrivelser ILO har gitt i konvensjon nr 169 om hvem konvensjonen er ment å gjelder for. Ordet urfolk et et nymotens begrep og er en villedende oversettese av formuleringen indigenous peoples i ILO-konvensjon nr 169.

I norsk oversettelse av Håndbok om ILO-KONVENSJON NR 169 OM URFOLK OG STAMMEFOLK (1989), utgitt av ILO i 2003, kan man på side 7 lese blant annet «Kjennetegn ved urfolk inkluderer:- kultur og levemåte som er forskjellig fra de andre delene av den
nasjonale befolkningen, f.eks. deres levebrød, språk, sedvaner o.l».

På side 24 kan man lese at: «Urfolk og stammefolks skikker og tradisjoner er svært sentrale elementer i deres liv. De utgjør en integrert del av urfolk og stammefolkskultur og identitet og skiller seg fra det nasjonale fellesskapets skikker og tradisjoner. Dette kan inkludere å tilbe sine forfedre, religiøse eller åndelige seremonier, muntlige tradisjoner og ritualer som har blitt overlevert gjennom mange generasjoner. Mange seremonier involverer offer til ære for naturånder for å opprettholde balanse i naturen.»

Man bør i denne sammenhengen merke seg at ILO, i sin ovenfor nevnte håndbok på side 7, i en kommentar, til artikkel 1.1. som angir kriterier for hvem konvensjonen er ment å gjelde for, skriver at « ILO fokuserer på den nåværende situasjonen, selv om historisk kontinuitet også er viktig.»

http://www.e-pages.dk/grusweb/28/

De setningene ovenfor bør du lese flere ganger og tenke igjennom om det finnes en eller flere slike befolknignsgrupper i Norge som det ILO selv beskriver.

De som står innmeldt i sametingets valgmanntall er alle intergert i det norske samfunnet, alle eller så godt som alle er også assimilert inn i det norske samfunnet. De har for øvrig et levesett og en livsanskulese som er lik den øvrige befolkningen. Bare en viss del av disse manntallsførte har samisk som hovedspråk. Svært mange av dem(flertallet?) kan ikke snakke samisk.

Vi har altså ikke noe “urfolk” i Norge og ILO konvensjon nr 169 er derfor ikke relevant for forholdene i Norge.

Jeg forstår Per-Vidar Johansen går god for den avstammingsrelaterte sammensetningen av Fefo styret. En sammensetning som dermed gir en befolkningsgruppe, med utgangspunkt i avstamming, varige politiske privilegier/særrettigheter.

Etter min mening er denne ordningen rasediskriminerende.

For….

FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering ble vedtatt av FN i 1965 og ratifisert av Norge i 1970. I Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) av 2005 ble konvensjonen i sin helhet gjort til norsk lov. For i § 2 i loven heter det blant annet at: ”De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering skal gjelde som norsk lov.” Nevnte konvensjon er dermed gitt en internrettslig forrang i Norge.

I de innledende bemerkningene til konvensjonen heter blant annet at FN ”på ny bekrefter at diskriminering mellom mennesker på grunn av rase, hudfarge eller etnisk opprinnelse er en hindring for vennskapelige og fredelige forbindelser mellom nasjonene og kan forstyrre freden og sikkerheten blant folkene og det gode forhold selv mellom personer som bor side om side i samme land,”

Artikkel 1 heter det:

Pkt1. ”I denne konvensjon betyr uttrykket “rasediskriminering” enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet område av det offentlige liv.”

Pkt 4. ”Særlige tiltak som settes i verk utelukkende for å sikre tilfredsstillende framgang for visse rasegrupper, etniske grupper eller individer som trenger slik beskyttelse som kan være nødvendig for å sikre at disse grupper eller individer på like vilkår skal kunne nyte og utøve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, skal ikke anses som rasediskriminering forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter for forskjellige rasegrupper, og at de ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd.”

Statlige lover, tiltak og praksis som bryter med innholdet i denne konvensjonen, betrakter jeg som rasistiske. Dette gjelder også på samepolitikkens område.

Den norske staten har aldri vært villig til å vurdere om visse samepolitiske ordninger kan være et brudd med nevnte konvensjon

Jeg vet ikke hvorfor vi diskuterer urfolksdebatten her, siden denne debatten dreier seg om at alle innbyggere i Nord-Norge skal kunne nyte godt av en ressurs-skatt. Jeg har nevnt at Sametinget vil være mottaker av 1/4 del av ressurs-skatten, Finnmark Fylkeskommune 1/4 del og innbyggerne i Finnmark 1/2 av all ressurskatt som tilfaller fylket. Sametinget tilbakefører i likhet med Finnmark Fylkesting midlene sine tilbake til samfunnet og Sametinget har en rekke satsningsområder som ikke er i kjernesamiske områder.

Få litt mer debatt om ressurs skatten og ikke om Sametinget og urfolk, så er vi på rett vei i henhold til innledningen til debatten. På forhånd takk.

Du har jo selv foreslått at ressursskatten skal utbetales også til Sametinget. Altså være avstammigsrelatert. Sametinget har for øvrig som målsetning å gjøre seg økonomisk uavhengig av overføringene fra Stortinget. Det siste de pøvde seg på i denne sammenehngenn var å få en “urfolksavgift” fra bergverksindistrien i “Sapmi.” Dette avviste Stortinget. Du får nevne for Sametinget at dere går inn for at Sametinget skal få en ressursskatt. Da blir du garantert tatt imot med åpne armer.

Urfolk: Det er du selv som har benyttet begrepet urfolk. Jeg har bare fulgt dette opp med en kommentar rundt dette begrepet.

Jeg har forstått at du er imot alt det samiske, og det er greit det for din del, siden det er ytringsfrihet i dette landet og takk og pris for det. Men denne debatten dreier seg ikke om urfolk hverken på kysten eller på vidda. Denne debatten her på Mitt Nord-Norge bloggen, dreier seg om at alle eller ingen i Nord-Norge, skal få ta del i en ressursskatt fra olje og gass industrien.

Jeg vil derfor ikke lengre svare på spørsmål om urfolk og Finnmarkskommisjonen i denne debatten, siden jeg har gjort rede for mitt syn på dette ganske inngående. Det jeg vil svare på er om vi i nord, kan rettferdiggjøre at vi får utbetalt en ressursskatt, som jeg synes er rettferdig at så skjer, siden ressursene våre er hovedgrunnen til at vi bor her oppe alle sammen, uansett om man definerer seg som nordmann, same eller kven.

Synspunkter vedrørende ressurskatt eller ikke, mottakes med applaus:-)

Per-Vidar Johansen skriver “Jeg har forstått at du er imot alt det samiske…”

Så lederen av Regionpartiet slipper seg ned på et vulgærpropagandanivå……

Han gjør det samme som Sametinget og dets støttespillere pleier å gjøre når de ikke kan svare for seg. Da stemples saklig kritikk av visse sider ved den samepolitikken som føres som å være “imot alt de samiske” “samefietnglighet” etc etc.

Dette lover slettes ikke godt for dette partiets fremtid og oppslutning.

Som sagt jeg har tilkjennegitt mitt standpunkt at jeg støtter opprettelsen av Sametinget, jeg mener det er 2 urfolk i nord, og jeg ønsker at det opprettes en ressursskatt til beste for alle innbyggere i nord. Hvordan du får dette til å høres ut som om vulgærpropagandanivå, er en gåte for meg. Og Regionpartiet har en stadig økende oppslutning.

Denne debatten dreier seg fortsatt om innføring av en ressursskatt.

Grunnloven skal revideres i anledning 200 års jubileet i 2014. Det skal settes fokus på menneskerettigheter i denne revisjonen av Grunnloven til staten Norge. I den forbindelse passer det perfekt med å endre Grunnloven, med referanse til FN sitt krav om at nærhet til ressurser, gir rett til høsting av ressursene. Dermed har befolkningen i nord, blandt annet både rett til å fiske i havet og høste verdier av olje og gass produksjonen, gjennom en årlig utbetaling fra olje og gass produksjonen, slik innbyggerne i Alaska mottar fra Alaska Permanent Fund – de permanente oljefondet i Alaska.

Paragraf 112 i Grunnloven er i følge Grunnlovsutvalget ledet av Inge Lønning, foreslått å lyde slik (på dansk selvsagt fordi Grunnloven er på dansk enda i dag, tro det eller ei):

§ 112
Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed
og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold
bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud
fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager
denne Ret ogsaa for Efterslægten.
For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende
Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om
Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte
og iværksatte Indgreb i Naturen.

Denne paragrafen skulle tatt med et tilvalg om ressursskatt og med teksten (igjen på dansk):

“Enhver borger af dette land, hvilket boer på en plads der natur ressurser er afgørende for folkets fremtid, har rett til en modtake en ressurs skatt, fra de selskaper der utvinder ressursene. Det utgives en sats på 2,5 % av ressursenes omsetningsverdi, der betales fra selskaperne der utvinder ressursene over til borgerne i de områder der fastsettes av staten, at have rett til at mottake en slik ressursskatt”.

Om det var korrekt dansk vet jeg ikke, men det bør vel være en menneskerett at enhver borger av Norge, skal kunne forstå sin egen Grunnlov på eget morsmål. Dansk er vel lenge siden var det offisielle skriftspråket i Norge!

Annonse

Nye bilder