Bygg tunnel gjennom Lavangsdalen på E8

Moderne ettløpstunnel, hvor midterste felt kan benyttes som forbikjøringsfelt styrt av lyssignaler.

Etter gårdagens dypt tragiske trafikkulykke i Lavangsdalen sør for Tromsø, hvor 5 personer mistet livet, så er det viktig å debattere om hva som må gjøres med denne svært trafikkerte dødsveien, som siden år 2000 har krevd 22 menneskeliv fra Nordkjosbotn til Tromsø. Det verste døds-strekket er uten tvil den korte, men værharde Lavangsdalen, hvor 11 mennesker har mistet livet bare fra 2004 og frem til nå. Slik kan det ikke fortsette.

Lavangsdalen har en av de tetteste elgstammene i hele Nord-Norge. Under årets elgjakt ble det observet nærmere 50 talls elg i dalen. Dyrene er relativt stedegne gjennom hele vinteren og dette fører til en rekke elgpåkjørsler gjennom vinteren, som representerer en alvorlig trussel for at menneskeliv skal gå tapt.

Den overhengende skredfaren er også et element som må takes i betraktning. Det bygges stadig vekk nye skredvoller, for å prøve å kompensere noe for skredfaren. Den farligeste strekningen er enda ikke sikret, ved Sarasteinen. Der fylles elvedalen igjen på vinteren og skredet får fosse med full tyngde mot veien, i de verste snøvinterene.

Regionpartiet som jeg representerer vurderer nå å kreve tunnell med innslag 1 km fra Kantorneset ved utløpet av Balsfjorden og gjennom Lavangsdalen, i 2 påfølgende tunneler på henholdsvis 5,5 km for første tunnel og 4,5 km for andre tunnel fra midtveis i Lavangsdalen og forbi Sarasteinen, i nærheten av Sørbotn i Ramfjord. Stortingsflertallet med AP i spissen må ta et delansvar for den elendige veistandarden i Nord-Norge. Landsdelen avspises med smuler på Nasjonal Transportplan av rene neglisjeringsgrunner, og AP har vært det førende partiet som har latt landsdelen i stikken transportmessig.

Det er drøftet om midtdelere kan installeres og viltgjerde kan bygges, for å hindre slike fatale ulykker som skjedde i Lavangsdalen, hvor 5 mennesker mistet livet i en møteulykke. Dette vil jeg ikke anbefale for Lavangsdalen. For det første så er det så værthardt med påfølgende dårlig sikt, at om en bil møter på en kryssende elg så vil det ikke være muligheter til å unnvike elgen, siden det er installert midtdelere i veien. Et viltgjerde vil ikke fungere tilfredstillende, siden de enorme snømengdene som ligger i dalen vinterstid, vil være relativt enkelt for elgen å forsere, om det faller ned store trær som tynger ned gjerdet. Veien blir da en ytterligere dødsmaskin, med at elg ikke kommer seg bort fra veien, og ingen biler kan passere elg i veibanen, grunnet midtdelerne.

Midtdelere vil være rene dødsfellen om det kommer et snøras som sperrer veien, og ingen biler kan snu og komme seg ut av dalen, fordi ingen får snudd på grunn av midtdelerne. Bilistene vil derfor kunne risikere å bli fanget i dalen og kunne risikere å omkomme, på grunn av kullosforgiftning eller regelrett fryse ihjel i bilene.

Slik vi ser det i Regionpartiet så er tunnelbygging det eneste alternativ med 2 strekk på 5,5 km og 4,5 km, for å sikre den eneste innfartsåren på europavei-standard, inn til Nord-Norges største by.

Vil forøvrig utrykke mitt og partiets dypeste medfølelse, ovenfor de omkommede og de etterlatte.

Med vennlig hilsen

Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

Vist 1932 ganger. Følges av 9 personer.

Kommentarer

Usmakelig å drive politikk på en slik tragisk hendelse, knapt et døgn etter at det har skjedd !

Hvis debatten skal tie, så har offerene dødd forgjeves. Det må være mulig å debattere en slik hendelse med å ta tak i årsaken til at hendelsen skjer. Derfor er det utrolig viktig å ta denne debatten nå. Når politikere (AP) som Arild Hausberg i Tromsø og Gunda Johansen i Balsfjord til samferdselsministeren, samt Mads Gilbert som leder akuttmedisinen på UNN, debatterer denne tragiske ulykken. Går utfra at du kanskje ikke synes Hausberg eller Meltveit Kleppa er usmakelige, som deltar i denne svært viktige debatten?

Midtdelere vil bli rene dødsfellen vinterstid i Lavangsdalen. Ta et eksempel om et snøskred sperrer vegen. Da kan ingen biler snu og alle blir fanget inne i dalen. Det samme om en elg krysser vegen. En bil kan da ikke unnvike elgen på grunn av midtdelerne. Alternativet blir å sikte på veggrøfta hvis ikke autovernet står der, og håpe på å ikke treffe en stor stein eller ei stor bjørk.

Et viltgjerde vil kun fungere delvis. For det første så er elgen avhengig av å krysse veien et 10 talls steder i Lavangsdalen, for å kunne trekke gjennom dalen i det hele tatt. Den naturlige trekkveien til elgen er svært gammel og baserer seg på hvordan elgen i det hele tatt skal kunne komme seg gjennom dalen for å unngå snøsked. Hvordan skal man sikre at elgen kan trekke forsvarlig over veien? Viltoverganger fungerer ikke, da elgen ikke vil gå over en kunstig overgang og heller ikke viltundergang vil fungere. Med andre ord, det vil bli 10 plasser på dalen hvor kollisjonsfaren vil være like stor. Et viltgjerde vil da fungere som en viltfelle, hvis elgen ikke klarer å krysse korrekt over veien, det vil si at elgen blir inne på kjørbanen og blir en dødsfelle for trafikken.

Tunnel er eneste logiske løsning på Lavangsdalen. 2 tunneler, en tunnel fra siste bebyggelse i Lavangsdalen på Balsfjordsiden, som går til Smalak (gamle brøytestasjonen) og en tunnel fra Smalak og til forbi Sarasteinen.

Å bygge viltbroer 10 steder med den store kostnaden det vil ha per bro, er dårlig løsning. Elgen vil bare i liten grad benytte vilt-broene, slik erfaringene er med slike broer på østlandet. Den store elgbestanden i Lavangsdalen er helt avhengig av å kunne benytte de eldgamle elgtråkkene som ligger der fra gamle tider.

Den store snøskredfaren i området, har ført til at elgen kun følger de gamle tråkkene for å unngå å bli tatt av snøskred. En viltbro vil stoppe 90- 95% av alle elger fra å benytte den gamle elgtråkket, hvilket vil føre til at elgen forsvinner fra dette meget viktige oppvekstområdet for elg. Lavangsdalen er det viktigeste kalvingsområdet for elg i et stort område i Tromsø og Balsfjord kommune.

Derfor er tunnel eneste riktige å anlegge i Lavangsdalen.

Nok en gang leser vi om en stor trafikkulykke som krever fem mennenskeliv. Hvorfor er ikke tilatk allerede satt inn for å unngå disse dødsulykkene ? Vi oppfører oss som vi er lut fattige. Hvis man sammenligner med Sverige, så bygde de 1700 km motorvei fra 1992 til 2007. I samme periode bygde vi 281 km. Dette handler om politisk vilje, det er dyrt å være fattig, som det heter. Bård Hoksrud(FrP) har selv mistet venner i trafikken, og bor ved E18. Han forteller at han flere ganger har vitne til trafikkulykker. Jeg har møtt pårørende etter mange ulykker. Det er veldig sterke møter. Da møter man folk som har mistet trua på oss politikere. Når de vet hvor lite som skal til for å redde liv, og vi i Norge har en visjon om null drepte og skadde på veiene, forstår de ikke hvorfor det ikke bygges fysiske skiller i veiene. Dessverre er det når ulykkene skjer at man får politisk ledelse i departementet til å svare. Hoksrud håper nå det kommer et kraftig løft på samferdsel i revidert statsbudsjett.
Jeg håper Regjeringen tar innover seg at man kan få store resultater for lite penger. Det å investere i veisikkerhet, gir enorme besparelser for samfunnet. Og ikke minst enorme sparte lidelser for enkeltmennesker. Regjeringen har ikke noe valg, nå må vi bruke noen av de ekstra milliardene vi får på grunn av høy oljepris. Dette er en investering vi gjør en gang, som vi vil høste i sparte liv, færre lidelser og mer penger i årene som kommer, sier Hoksrud(FrP). Hva mener du ?

Går det ikke an å legge en slags “bru” gjennom dalen?
Vei på stylter om du vil.
Under kan naturen bokstavelig talt kan gå sin gang med både elgtråkk og ras, mens bilene kan passere oppå i fred og ro.
Slik sparer man naturen og samtidig fjerner alle problemer som i dag finnes.
I tillegg kan man da ha midtdeler om det skulle ønskes.
Bare en ide jeg fikk.
Ser jo at i andre land er slike veier bygd i “krevende” terreng.
Noe a’la segmental bridges som bygges i seksjoner.

Å bygge tunnel gjennom Lavangsdalen er et godt forslag. Skulle ha vært gjennomført for lenge siden. En skandale.

Tunnell er jo et godt forslag, men når ny innfartsvei skal bygges, hvorfor ikke enveigskjøre denne ut av Tromsø og dagens vei inn til Tromsø?
Eller motsatt?

Det er på tide det kommer en regjering som ordner med nok middler til Nasjonal Transport Plan, Odd.

Tunnell gjennom Lavangsdalen? Du verden hvilke “luftslott” noen mennesker bygger i hodet sitt! Nåværende innfartsvei til Tromsø (mellom Vollan og “byen”) er jo ikke mange år gammel? Jeg bodde selv i Tromsø mellom 1961 og 1981 med den gamle og veien med særs rasfarlige strekninger. I dag er veien svært god – regnet etter nord-norske forhold! Men når noen trafikkanter ikke vet forskjell på gasspedal og bremse går det ofte svært – svært galt! Flere strekninger på denne veien innbyr direkte til råkjøring og når vi har med den forannavnte gruppe å gjøre blir ofte resultatet som beskrevet av flere! Gjentatte dødsulykker!
Vi har en lignende strekning i Vesterålen hvor jeg bor nå. I området ved Haukenes i Hadsel (omkring Stokmarknes Lufthavn) hvor det nesten var daglige utforkjøringer! De uheldige måtte selvsagt ha en å skylde på, nemlig sporete vei! Statens Vegvesen la ny asfalt der for å eliminere de marginale sporene! Hav hendte etter det?
Jo utforkjøringene fortsatte i nesten samme grad etter utvbedringen av veien! Er det noen som nå skjønner poenget mitt: Gasspedal og bremsepedal benyttes til to vesentlig forskjellige ting – og hodet på vognføreren må være “tilkoplet”, litt flåsete sagt!

Fart er ikke tema her. Mange av dødsulykkene i Lavangsdalen skjer ikke på grunn av fart, men på grunn av dårlig trafikksikkerhet, sporete vei grunnet meget hardt vinterklima, påkjørsler av elg, bilførere som sovner bak rattet og førerfeil hos den forulykkede. Fart var ikke årsaken til at 5 mennesker døde i den store ulykken i Lavangsdalen nå nettopp.

En tunnel vil føre til at man elliminerer de fleste av disse faktorene som fører til dødsulykkene. Det viser all statistikk fra vegvesenet om at tunneler av høy standard har mye lavere ulykkesfrekvens enn om veien ligger oppe i dagen.

Jeg registrerer forslaget om tunnel gjennom lavangsdalen. Det virker som en lappeteppe-måte å fikse en liten del av innfartsåren til Tromsø. Det tromsø trenger er ikke en delvis utbedret “navlestreng”, men en innfartsåre nr 2.

Siden jeg lenge har sett for meg hvordan innfartsåre nr 2 skal lages og jeg er overbevist om at det er en bedre løsning, så vil jeg gjerne dele det med deg.

Planen går ut på å bygge en tunnel fra nesset litt nord for Tisnes, under sjøen til Polaria og videre derfra over til Reinen på fastlandet. Hele strekningen kan bygges med en enkelt TBM (tunnelboremaskin) og ha ett løp. Ett løp kan den ha på grunn av at vi har 2 andre overfarter mellom tromsøya og fastlandet. ÅDT vil dermed bli så lavt at det ikke er behov for 2 løp der. Mellom Kvaløya og Tromsøya trengs også bare ett løp fordi brua tar unna mesteparten av trafikken siden boligområdene er konsentrert rundt brua.

Tunnelen vil gi oss en kjøretid på ca 10 minutter fra Tromsø sentrum til Balsnes i Malangen i stedet for ca 30 minutter slik det blir når malangsforbindelsen blir ferdig. Veien derfra og over malangseidet bør utbedres og det bør bygges en bro ved Mestervik som sparer oss for ytterligere 15 minutter. Videre bør det utbedres frem til Olsborg. Da har man plutselig en ny innfartsåre som gir oss ca 1 time mellom Finnsnes og Tromsø. En tunnel i lavangsdalen vil ikke gi noe i nærheten av det.

I data-sammenheng er det veldig viktig å alltid ha backup av viktige ting. Tromsø har ingen backup innfartsåre dersom det skulle skje en storulykke på den ene vi har.

Forslaget må også sees i sammenheng med andre kommunikasjoner i området. Balsnes er ett av fire områder det er aktuelt å bygge en ny hovedhavn til Tromsø. Med 10 minutter kjøring til Tromsø sentrum fremhever Balsnes seg som et glimrende område å legge en ny hovedhavn. Samtidig vil det gi kort vei for transport mellom indre Troms og havna. Mye kortere enn via Lavangsdalen.

Nord-Norge-banen har vært mast om i alle år uten at det har skjedd noe. Men NÅR det skjer noe så vil sannsynligvis Troms-delen av banen være den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme og dermed første byggetrinn. Med Troms-banen mener jeg strekningen fra Bjørnfjell, via dalførene i indre Troms, fra Olsborg til Mestervik omtrent samme vei som innfartsåre nr 2, videre over malangseidet til Balsnes. Balsnes blir et fantastisk knutepunkt mellom vei, bane og sjø. Kun 10 minutter unna Tromsø sentrum. Jernbane er langt opp og frem, men ny innfartsåre og hovedhavn bør være aktuelt å bygge de nærmeste 10 årene.

Forslaget er slettes ikke dumt Simen. Man får her en nesten rett nord/sør akse fra Bardufoss til Tromsø, med tilknytning til Finnsnes over Karlstad. Jernbanebygging er lettere å få til over relativt slake Malangs-lier enn bratte østsiden av Balsfjord. En hovedhavn/cargohavn for Troms må på plass, hvis man tenker åpning av nordøst-passasjen og nordvest-passasjen, hvilket jeg tror kommer til å skje.

Den smale og lite funksjonelle Kvaløybrua anbefaler vi revet, siden vi ønsker at Avinor bygger ny storflyplass i Tromsø, og da er Kvaløybrua til hinder for en ekstra rullebane lagt til omtrent der kvaløybrua starter fra Tromsøya i dag. Vi ønsker en tunnel under Tromsøysundet når Kvaløya-brua rives. Fundamentene fra den gamle brua blir en del av oppbygging av den nye rullebanen. Skal snuhavn-prosjektet for crusiebåtene lykkes, er man helt avhengig av å tredoble kapasiteten på Tromsø Lufthavn, og da må en ekstra rullebane bygges og begge rullebanene må skråstilles litt for å unngå de høye fjellene ui Malangen i sør, og fjellene på Kvaløya.

Men Lavangsdalen vil uansett være en hovedinnfartsåren foreløpig og en innfartsåre som kommer til å øke i trafikk, grunnet økingen av trailertrafikk fra Finland og den gryende etableringen av industri på Nordkjosbotn, med Mack sin nye fabrikk som den største etableringen. Etableres det en jernbane fra Finland til Skibotn, så vil trailertrafikken gjennom Lavangsdalen eksplodere, slik at det er riktig å bygge tunnel i Lavangsdalen.

Kommentaren er redigert av moderator torsdag 24. februar 2011 kl 09.

Det høres bra ut, med unntak av å satse så mye på Lavangsdalen.

Jernbanen fra Finland bør vel også helst kobles til Troms-banen, f.eks ved å legge den via Rostadalen til Olsborg. Eventuelt øvre Signaldalen og tunnel til et passe sted ved vei 87 ned til Skjold og videre til Olsborg/Bardufoss-området.

Sandnesundbrua egner seg fint for 10 000 ÅDT så den kan godt stå en stund til, etter at tunnel mellom Sør-Tromsøya og nord for Tisnes er på plass og tar unna for 5-8 000 ÅDT. Men på litt sikt, la oss si 2020-2030 så bør den nok suppleres/erstattes med en tunnel. F.eks fra nordenden av Slettaelva til i nærheten av Rideskolen.

Malangsforbindelsen er nok lengre ut i tid, siden det må vurderes utfra flere faktorere. Lavangsdalen haster det med umiddelbart med å komme i gang med tunnelboring neste vår allerede.

Haster? Det er bare en måte å stresse opp motdebattantene til å gjøre overilte vendinger. Akkurat som da Hausberg skulle “Lose katastrofen trygt gjennom” (ja, gullegget). Lavangsdalen bør få midtrekkverket sitt og 8,5m bredde. Den virkelige avlastningen kommer først med tunnelen fra Polaria til nord for Tisnes. Den dagen det åpner vil Lavangsdalen bli et tryggere sted å kjøre. Veien fra Balsnes til Buktamoen vil selvsagt oppgraderes i rykk og napp både før og etter den tid.

Ja setter man opp midtrekkverk i et slik hasteforslag som Meltveit Kleppa kom med, så er jeg redd det blir en dårlig permanent løsning. Ulykkene forskyves til begge sider av dalen, da bilistene skal ta igjen tapt tid. Elgpåkjørselene blir sannsynligvis flere og forbikjøringsmuligheten for utrykningskjøretøy blir fraværende, iallefall slik forslaget fremstilles i media.

Forslaget i media var vel 7,5 meter veibredde. En meter mindre enn Europastandard, som blant annet gjør det vanskelig for utrykningskjøretøy å kjøre forbi. Med 8,5 meter vil det bli lettere fordi veiskuldra er såpass bred at det blir mer romslig for utrykningskjøretøy når bilistene viser hensyn og holder seg langt ut mot siden.

Bilder fra trafikkulykken i Lavangsdalen hvor en trailersjåfør måtte svinge unna en elg som krysset veien. Bildene er beskyttet av opphavsrett med Copyright Per Vidar Johansen. Vennligst respekter dette.

Trailersjåføren forsøkte å svinge unna en elg som krysset veien og fikk sleng på hengeren. Viltgjerde med overgang ville hindret ulykken.

Innsatsleder Anders Johansen fra Politiet sier det gikk bra med den lettere skadde sjåføren.

Første billist på stedet Kim Rune Pettersen mener noe må gjøres med veien og at et viltgjerde med viltovergang må prioriteres.

Dette vil vi få enda mer av vinterstid fremover. Derfor burde samferdselsdepartementet sett på en tunnel løsning for Lavangsdalen. En dag-tunnel har vel kanskje vært det rimeligste og raskeste å anlegge for å sikre veien fremover. Snøskredfaren kommer bare til å bli større og større år for å med de klimaendringene vi ser nå. Det vil mest sannsynligvis bli enda mer snø i Lavangsdalen, med litt mildere gjennomsnittstemperatur i nord vinterstid. Økt permanent lagdeling i snøen, kombinert med mere snø i den allerede svært så snørike Lavangsdalen, vil kunne føre til at noen bilister blir tatt av ras i dalen. I tillegg kommer den enda mer økende elgstammen i Lavangsdalen, som medfører enda mer risiko for trafikkulykker. Elg-overgang over dag-tunnelen er en god løsning. Derfor bør en dag-tunnel løsning vurderes i Lavangsdalen på E8.

Enig.
Så innviterer vi Storting og Regjering til åpningssermoni inne i tunellen.
Dekk langbord med masse god mat og drikke, …
for der hvor gratis meny serveres finns alltid overvekt av politikere.
Så passer vi fornuftige på, kjapt, å mure igjenn begge tunellåpningene.

Annonse

Nye bilder