Paranoid, i den forstand at man har en grunnløs frykt for at noen er ute etter å skade en, gjerne med ond hensikt. For eksempel den “fæle staten som er ute etter å være jævlig med innbyggerne, gjennom å pålegge skatter og avgifter” eller "den slemme Stoltenberg “som med vond vilje ønsker å avfolke Finnmark”. Det er retorikken jeg angriper her. Om ordvalget er noe på spissen får det tåles, i mangel av noe bedre.

Jeg kommer forøvrig ikke fra Træna, og har således ingen personlig og patriotisk interresse av å fremheve dette stedet. Grunnen til at jeg trekker denne kommunen fram, er å ilustrere at det er mulig å lykkes, også under lignende rammevilkår som andre små steder langs kysten må forholde seg til.

I såfall er begrepet paranoid, et ufint ord å benytte om de som kjemper landsdelen sak.

Hvordan Stoltenberg er som privatperson, har jeg ingen forutsetninger å vite, jeg kjenner han ikke. Jeg vil tro at han hverken er ond eller eller spesielt slem. Vi retter vår retorikk mot Statsminister Stoltenberg (en politisk ansvarsrolle) for å endre på den bevisste politikken som neglisjerer landsdelen, og det viser nesten alle budsjetter at så skjer. Politikeren Statsminister Stoltenberg, har siste ordet i den totale fordelingen av statsbudsjettet, og også ansvaret for den situasjonen landsdelen befinner seg i.

Jeg vil spørre Bjørn Kvitnes om han synes det er ok at fiskefabrikker i NordNorge ser trålere fra fylker sør for nordland kjøre forbi tom på vei opp til nordnorske fiskeplasser, for så å kjøre forbi fullastet med fisk til sine fiskefabrikker i sine hjemfylker. Er det ikke snart på tide at de som eier fisken også får fiske den. Prøv å reise til områdene rundt Oslo å tråle etter reker. Jeg kan love deg at du ikke bare blir hudflettet men også jaget bort.
Hvorfor skal de i nord ha det verre en de i sør. Hvorfor skal fiskerne som kommer fra sør ta fisken med hjem i stedet for å sende den til bruk som står tom i nord. Da kan de jo fiske lengre og ikke bruke en uke hver vei for å leverere noe som er like dumt som å sende fisk fra Norge til Kina for foredling. Alt dette burde en oppvakt fiskeriminister da se. Fisketyveri, elektrisiteten og uteksaminerte elever er mine hovedsaker mot hvordan det hanteres i alle regjeringer som har vært de siste 30- 40 år.

Hei Bjørn-Gunnar. Kan du komme innom på en annen tråd der vi diskuterer fiskeripolitikk. Ser at du har mye å bidra med der, så velkommen skal du være. Vi diskuterer fiskeripolitikk på denne tråden

Jeg blir mere skeptisk til Per-Vidar når han mener Sverige er noe å strekke seg etter. Har du skrevet det for 30 år siden har jeg holdt med, men hva ser du i dag som er bra? De har solgt ut nesten alt statlig som ga inntekt til staten, var det bra? Da mener jeg Polet, Halve appotektjenesten, var det bra? Alle store bedrifter som ga store inntjeninger gir de på båten for å få inn penger, Det er som å pisse i buksen for å bli varm for stunden. Eller det kansje er det nye spaningsprogrammet som de har lovfestet, om avlytting av all e-post fra inn og utlandet, er det bra? Det enda de har bra i 2009 som jeg ser det er veiene og skolematen, men den er så utvannet å så dårlig og mestparten ( nesten to dagers reise)kommer fra England pga. pris, og det til nesten hele den sørlige delen av landet. Kaller du Sverige i dag for et foregangsland så er jeg meget redd for din evne til å se bak tall og meninger. Selv om Sverige i dag har det bedre stelt en de fleste europeiske land, så går de på knerne, De gir skattelette til de som jobber, men ikke til de som ble sparket for at bedriften gikk konkurs pga. dårlig ledelse. Sverige var et land som jeg var stolt av å jobbe for innen Teleindustrien på 70-80 tallet. Har også vært sjef for NMT-prosjektet i Norge så jeg vet en del om hva jeg snakker om. Da var televerket Norge en liten skitt. I dag er det meste i Sverige solgt til profitthungrige folk som ikke så hvor stor de var, og norske televerket går som det griner og er i dag en av de ledende i verden på Telefoni/ mobiltelefoni uten å ha Ericsson i ryggen

Hei Bjørn Gunnar. Fint å treffe på en i samme bransje. Jeg har selv jobbet i telecom bransjen i nesten 10 år, så det er en fin bransje.

Når jeg konkret snakker om Norbotten og Vesterbotten i Nord-Sverige, som en mulig samarbeidspartner, så tenker jeg på at de er sparsomt befolket og har mye verdier innen verdifulle råvarer. Disse verdiene vil kunne snu utviklingen i Nord-Sverige, på likens måte som om vi her i Nord-Norge vil kunne snu utviklingen, om vi selv tok hand om våre egne ressurser. Malm, skogindustri, vannkraft og turisme er Nord-Sverige sine store fordeler, men som samfunnet der ikke får nye spesielt mye glede av, i form av tilbakeføringer fra staten. Alle disse 4 områdene, står for en rivende utvikling internasjonalt og alle er rett posisjonert for kraftig vekst.

Det som er det fine med slike råvarer, er at de lar seg nasjonalisere og ta hand om, slik at innbyggerne igjen får eierretten til sine egne ressurser. Nord-Sverige har ikke mer en ca 514.000 innbyggere, men nasjonalverdier som vil være svært viktige for oss i Hålogaland, å kunne jobbe sammen med dem, om å videreutvikle. Malmbanen ned til Narvik og stålverket i Mo i Rana er et eksempel på gode synergier. Felles reiselivsatsning ville gitt synergi effekter. Felles energiomsetning av kraft ville gitt synergier. Forsvaret ville fått tilgang til enda bedre treningsmuligheter, med svenskene sine store skytefelt i nord og eksisterende forsvarsutbygging som er på plass. Bottenviken er allerede populært i Nord-Norge å reise til på ferie. Jeg tror at turismen ville bare eksplodert i Nord-Sverige, om man i stedet for å reise til syden, kunne reise ned i eget land til Bottenviken ved Luleå eller Piteå for å feriere. Mer miljøvenlig ville det også vært, siden man ikke er avhengig av å reise med fly.

“Intet er umulig, det umulige tar bare lengre tid”

Sveriges problem var at de geniforklarte sin egen suksess i etterkant av siste verdenskrig. Med en oppegående infrastruktur var landet parat til å levere varer og tjenester til et nedbombet Europa. Ettervirkningen av denne bølgen red Svenskene på til godt ut på 80 tallet. Men da hadde de som sagt geniforklart seg selv som årsak til suksessen og glemte dermed å tenke nytt og følge med i utviklingen. Dette er en felle vi også for lengst har gått i, men vi kan fortsatt ri på bølgen av oljeeventyret.

Når det er sagt finnes det mye vi kan lære av Svenskene. Deres holdninger til service for eksempel er en av grunnene til at folk fra Nordland nærmest valfarter over grensen i ferien. Det er i alle fall ikke de endeløse milene med ung furuskog som lokker…..

Ja, er det ikke godt med syndebukker? La oss for all del ta til ordet for mer separatisme og få i stand enda flere konflikter enn hva vi allerede har! Makan…!

Flott Per-Vidar!

Vi er leter etter arvetakere. Dersom dere vet av noen mulige arvetakere så hint dem om dette.

Hva er fremtiden til dagens Hålogaland (Nord-Norge)? I forhold til andre “landsdeler” så taper vi innbyggere, og går forslaget igjennom om ny mandatfordeling i Stortinget som favoriserer folkerike områder, så vil også vi miste enda flere stortingsmandater, som gjør at vi mister de siste mulighetene for enhver politisk påvirkning over eget samfunn.

Hvorfor taper vi på det fleste fronter i konkurransen mot andre landsdeler? I hovedsak skyldes dette maktarrogansen som vi blir påført av det “Oslo-kartellet” som styrer landet, og benytter oljefondet og statens øvrige inntekter som sin egen “pengebinge” for samfunnsutbyggingen på det sentrale østland, og som verktøy for egen politiske karriere internasjonalt.

Jeg ser liten mulighet for at “Nord-Norge” kommer til å hevde seg i konkurransen med andre landsdeler, uansett hvor mange fagre ord det snakkes om angående den såkalte nordområde-politikken, som har blitt en ren floskel. Den eneste muligheten vi har til å vinne frem på lang sikt her nord er å innføre regionreformen, som vi i Regionpartiet har foreslått. Alt annet blir kun kosmetiske endringer og status quo, som betyr at det går sakte mot avfolkning av landsdelen.

Takk for at det ble blåst liv igjen i denne nedstøvede tråden om en selvstendig nordkalott-stat, da juletida gir meg bedre tid til å skumme gjennom detaljene. Det tyngste argumentet er jo “Hjernekapasiteten vi eksporterte sørover uten å få mye igjen for dette”, i første kommentar. Mer nøye lesing gir meg dessverre frykt for at det meste av det slaget allerede er reist, slik at vi må hente inn fornuft sørfra for å få gjennomført reformen.

Det er nok et faktum at AP og SV representantene vi sender nordfra til Stortinget, er mest opptatt av å “bli en del av gjengen” enn å kjempe for egen landsdel. Det er langt viktigere å holde seg inne med de ledende maktpolitikerne på Østlandet, enn fronte egen velgerskare fra nord. SP har et litt mer distansert forhold til maktpolitikerne på Østlandet enn de sosialistiske. Men sett fra en generelt synspunkt, så det er nok lite håp om at de vi sender nedover er interessert å bli anerkjente regional-poilitikere med makt i en fremtidg selvstyrt region i nord. Det er nok bedre å bli en anonym komfortabel “gratispassasjer” i eget parti.

Vestlandets og trønder politikerne er nok de som må hjelpe oss i Regionpartiet med å få reformen gjennomført, da de er interessert i å kjempe for egen landsdel, med de enorme ressursene som spesielt Vestlandet har utenfor kysten. Mye olje og gass på trønderlagskysten også, så de har også mye igjen for å få gjennomført regionreformen vår, siden både Vestlandet og Trønderlag vil vokse voldsomt, med å få hand om egne naturressurser og få en solid egenkapital i ryggen fra oljefondet også.

Jeg vil påstå at våre egne representanter fra nord, ihvertfall fra sosialistisk side, i bestefall kan beskrives som naive!!

Sunnmøringer vet å karre til seg. Deres historie på Finnmarkskysten beroliger meg ikke til å anse dem som en hjelpende part for regionspartiet. Partipolitikken her nord fungerer ikke. Det ser ut for at tverrpolitiske krafttak må til, og alle midler tas i bruk for å gjennvinne kontroll. Slik det er nu, ligner det mer på diktatur.

Vestlandet som egen selvstyrt region, innenfor den samme staten Norge, er vel vestlendingene særdeles interessert i. For å få regionreformen gjennom på Stortinget, så må det 2 stortingsresulosjoner til, med 2/3 dels flertall, for at vi skal endre styreform i dette landet. Slik det er i dag, så er Nord-Norge, Trønderlag. Vestlandet og Sørlandet i flertall på Stortinget, og alle disse 4 regionene har mye å hente på å styre innenrikspolitikken i egen region selv.

Derfor er det mulig å få reformen igjennom, om vi i nord samarbeider med de 3 andre “regionene” for å få endret styreform i dette landet. De fleste land i Europa har denne regioninndelingen, og det fungerer meget bra. Norge er en av de siste “sovjetstatene” i Europa. Slik kan vi ikke fortsette!

En mulighet om vi ikke får til regionreformen, er å søke østover med Nord-Sverige og Nord-Finland i en nordkalottstat. Nordfinsk tømmerindustri og turisme, nordsvensk malmindustri, øvrige gull og mineralforekomster, fisk, olje og gass i Hålogaland, er mer en nok til å danne en svært god stat på Nordkalotten. Luleå vil i såfall være en god hovdstad.

Enig med deg i regionsformen. Har jo vært innom dette tidligere. Nordkalotten er også en interresant tanke. Ialle fall blir det bedre enn idag, der sentralmakten plyndrer distriktene. Hva blir første steg? Det haster!

Det neste må vel være å snakke med nord-Sverige og nord-Finnland om interessen for en slik tanke.
Tenk på all vannkraften som finnes i disse regionene. Sverige har også mye tømmer i nord.
Det finnes mange fra Nord i alle fall de som har flyttet sørover i senere tid som vil tilbake. Det er jo arbeidsplasser som sender de yngre sørover, men som ville blitt i nord om arbeidsforholdene hadde være mere gunstig, men det regner jeg med at Per-Vidar har tenkt på. For uten jobb av faglig betydning flytter ingen tilbake.
Da må nord-Norge så i stand togene fra Kina via Russland til Narvik for utskipning til USA/ Canada og det vil i så fall bli den største arbeidsplassen i nord. Stå på for idèene.

Vi prøver å få Senterpartiet til å fremme reformforslaget i Stortinget, og at de må aktivt jobbe med de andre Stortingsrepresentantene fra alle de 4 “regionene” utenom østlandet, til å stemme for reformforslaget vårt på Stortinget. Dette vil ikke bare styrke de 4 regionen utenom østlandet men det vil trolig også styrke SP i kamp om plasser i de regionale tingene, som må opprettes. Hovedstaden i Norge ønsker vi deretter å flytte til Trondheim og opprette Presidentembedet der.

Vi vurderer fortløpende om vi skal ta kontakt med lanstyrelsen i Norrbotten og Vesterbotten i Nord-Sverige, samt Lapplan len styrelse i Nord-Finland, for å vite hvordan de stiller seg til en slik statsdannelse. En ting er i allfall sikkert, ingen kan hindre oss her i Hålogaland å føre slike samtaler, siden vårt parti ser det norske Stortinget som en ulovlig okkupasjonmakt av Hålogaland. For len-styrelsene i Nord-Sverige og Nord-Finland, så ville de hatt mye mer igjen, av å gå inn i en nordkalottstat, enn å fortsette slik det er i dag, med den samme neglisjeringen som de også opplever av maktapparatet i sørlige og mer folkerike områder.

Språkmessig er det ingen problemer heller med en nordkalottstat, siden finlandssvensk forståes lett av oss her nord. Badeferie i botniske viken i Piteå, vil være en fornøyelse for oss i Hålogaland, sammen med hovedstatsbesøk i Luleå, hvis vi skulle få til en slik nordkalottstat.

En slik nordkalottstat vil også kunne tilby internasjonale investorer de beste rammevilkår for metallisk industriutbygging, hvor rimelig konsesjonskraft fra de enorme vannkraftressursene som Bjørn-Gunnar helt riktig er inne på, kombinert med store metallforekomster, kunne gi mange gode arbeidsplasser på nordkalotten, bygget opp under strenge miljøkrav.

Forsvarsmessig er det også store fordeler med en nordkalottstat, siden de skytefeltene i Nord-Sverige er enorme i forhold til våre, og miljømessig så kan også nasjonalparkene lett knyttes sammen til å bli store urørte villmarksområder, som er bra for slik økoturisme, som bare blir større og større for hvert år som går.

Da løser vi også reinbeite stridspørsmål som har oppstått på svensk side av grensen, ved at det blir en felles administrasjon som forvalter all reinbeite på nordkalotten.

Hei Per Vidar
Vel overstått julefeiring.
Det er alltid moro å lese mennesker som har en annen innfallsvinkel på politikken enn den man finner i Oslo.
Norge er som kjent verdens mest sentralstyrte stat, og det vises i områder perifer fra hovedstaden.
Det blir på en måte et U-land/i-laand perspektiv over dette.Ressursene finnes i periferen, mens inntekten av disse ressursene havner i hovedstaden, som en enkel metafor på dette fenomenet.
Regionpartiet , ære være , påpeker dette urettferdige systemet.Man ønsker sågar å bryte denne “onde” sirkelen med å dele landet opp i selvstyrte regioner.
Må si at jeg faktisk liker noen av ideene.Det sterke fokuset på militær opprustning er jeg en smule tilbakeholden med å applaudere, for vi lever da på en fredelig plett av kloden.

Takk for hyggelig hilsen. Det er positivt at flere og flere deler vårt syn på regionreformen. Den er den eneste farbare veien fremover, for å få fart på hele landet.Vi ønsker at hver region styres av en folkevalgt Guvernør, i tillegg til det regionale parlamentet som har sine folkevalgte representanter fra ulike partier.

Ved å dele opp landet opp i regioner, så vil vi kunne se hva som fungerer av politikk innad i hver region, og lære av hverandre for å bringe ytterligere vekst i hver region. Man kan da redusere den utstrakte reiseaktiviteten til andre land, for å studere hvordan gode politiske vedtak bringer samfunnet videre, siden man kan differensere innad i Norge, ved at hver region kan ha ulik innenrikspolitikk på en rekke områder.

Dagens artikkel i avisa Nordlys som omhandler rikssamlinga i Nord-Norge, skrevet av Eirin Holberg stipendiat i arkologi ved Universitetet i Nordland (gratulerer med nytt universitet), stadfester at Hålogaland var en egen nasjon, styrt av Håløygjarlene som etterhvert flyttet kongesetet fra Nordland og ned til Lade i Trondheim, hvor de faktisk regjerte over hele dagens Nord-Norge og stort sett hele Trønderlag. Harald Hårfagre regjerte på Vestlandet.

Kun tilfeldigheter førte til at etterkommerne av Harald Hårfagre og Olav den Hellige, klarte å okkupere Hålogaland. Et tragisk båtforlis i året 1029 førte til at den siste Håløyg/lade-jarlen, Håkon Eriksson Ladejarl, omkommer i båtforliset og ny konge i nord er ikke å oppdrive, selv om kulturen og nasjonen er intakt i nord.

Mangel på en ny konge i Hålogaland, førte til at etterkommerne av Olav den Hellige klarte å okkupere Hålogaland, på det mest brutale viset. Innbyggere i Hålogaland som ikke ville bøye se for okkupasjonmakten risikerte å få levende ormer tvunget ned gjennom halsen, slik at ormen skulle pine ihjel den som fikk denne dødsdommen. Et hundreår med borgerkrig i nord følger etter at Håkon Eriksson Ladejarl dør på havet.

Den dansk/norske unionen fra 1380-1814 oppløses ved Eidsvold 1814 og Hålogaland sine representanter inviteres ned til Eidsvold til å underskrive Grunnloven og formelt sett bli en del av staten Norge. Representatene når imidlertidig ikke frem til Eidsvold i 1814 og Hålogaland blir derfor formelt sett ikke en del av staten Norge.

Hålogaland er etter FN terminologi derfor en selvstendig stat i dag.

Men som et apropos hvorfor berettet Ottar fra Hålogaland at Hålogaland var et “shire” eller fylke i Norþ weg/Norge ca 890 e.kr?

Så Jan H lurer seg ut. Muligens det går an å fortelle kroppen at det er etablert en tverrfaglig forskergruppe som heter " Creating the New North; Manifestations of central power in the North AD 500-1800". Den har utspring fra Universitetet i Tromsø og skal gi en bedre forståelse i bosetning- samfunnet og identitets utviklingen over tid i Nord Norge og på Nord Kalotten i mellomalderen. Det er ca 20 forskere innen arkeologi, historie, kunst, religion og kulturvitenskap som er engasjert. Målet er å skape kunnskap om hvordan de nordlige områder i Europa gikk fra å være preget av et åpent samspill mellom ulike etniske grupper, til å bli en nordlig periferi underlagt statsdanninger administrert fra sør. Denne utviklingen blir satt inn i et regionalt, nasjonalt og kontinentalt perspektiv. De vi formidle kunnskap om mellomalderens nordområder regionalt og internasjonalt. Så Jan H bli inne i din lille verden, uten kommentarer og innlegg. Jeg skal prøve å formidle resultatene som blir publisert fortløpende, uten at det det blir noe krav om medlemskap og anbefaling i logen.
Som en begynnelse er det fint å få med seg : Håvard Dahl Braterein 1994: Inn i riket, Calus Krag 1995, Norges Historie bind 2,
Alf Ragnar Nielssen 1995, Nord Norge under Rikssamlingen Ottar 5, 1995, Inger Storli 2006, Hologaland før rikssamlingen.

Så bra Trond M. bortsett fra noe av den unødvendige språkbruken først og sist må dette må være blant de beste kommentarene jeg har lest fra deg, (du har prestert å faktisk vedlegge en kildereferanse) og de har ikke vært mange men så handler det jo ikke direkte om samenes historie og da stiller Trond M visst tydligvis helt andre “krav” til seg selv i forhold til å vedlegge begrunnelser og kildereferanser i kommentarer.

Men igjen: Hvorfor berettet Ottar fra Hålogaland at Hålogaland var et “shire” eller fylke i Norþ weg/Norge ca 890 e.kr?

Ottar viset ikke bedre, Ottar er en figur som det henvises til. Det kan være mange kilder som er samlet i et Ottars skrift. Slike gjengivelser ser vi flere plasser i historien, bibelen. Derfor må du Jan H bli litt mer reflektert ovenfor det du skriver og det du spør om. Det du utgir som samenes historie er, akademisk sett, historie. Det krever ikke annet et et ressonement, ikke kilde henvisning. Dette i respekt for kilden.

Ottar visste ikke bedre? Jeg setter ikke spørsmål om hålogernes uavhengighet. Norge bestod av høvdingdømmer på den tiden som man kan oppfatte som selvstyrte enheter. Det vil da ikke være noen bombe at hålogerne som andre høvdingdømmer lenger syd var mer eller mindre uavhengige.

Men det sagt eksisterte det samtidig også en fellesskapsfølelse ut fra språk, kultur og samhandling som ga en felles identitet til tross for den politiske oppsplittingen? At Ottar beskriver Hålogaland som et fylke i Norge og seg selv som en nordmann styrker vel den muligheten flere århundrer før rikssamlingen.

Jan H. må vel ut å se seg om for å få litt kontakt igjen. Det ble vel for stusselig etter at han stengte til og med såpeboksen. Kanskje kan han risikere å treffe på kildeanvisninger når det gjelder Hålogaland. Da er det lurt å følge med, Jan H. :)))

Artikkelen i Nordlys tror jeg er den første i en serie hvor denne første artikkelen omhandler Håløygjarlene sin statsdanning i Hålogaland. Samenes opprinnelse ble vel egentlig ikke nevnt i artikkelen, borsett fra det ble nevnt at det var et utpreget samarbeid mellom samene og Håløygingene. Kanskje noe å tenke på i dagens samfunn. Regner med at denne spennende kompetansegruppen kommer med en avhandling om samenes historie, siden dette også er en del av forskergruppa sitt mandat, etter det jeg kunne se.

Blir spennde å følge med denne forskergruppa. Hålogaland sin fantastiske historie hvor samer og håløyginger levde i rimelig god sameksistens i en felles stormakt på nordkalotten er inten annet en utrolig spennende. Det som er riktig spennende er at denne gamle stormakten kan reise seg på nytt, om ikke som en stormakt men i allefall som den suverent beste staten å bo i verden, vurdert etter FN standard, om man lærer seg å samarbeide her nord!

Jeg vet ikke hvorfor Ottar nevner Hålogaland som et fylke (shire) men om Ottar levde på et senere tidspunkt enn 800-900 tallet, for eksempel på 1000-1100 tallet så kunne kanskje de engelske skaldene (?) som skrev ned beretningen til Ottar kunne sitert Hålogaland som et fylke underlagt okkupasjonmakten Norge (som da var okkupant av Hålogaland).

Men det blir spennende å se om hva denne forskergruppa kommer frem til om Ottar. Tror jeg må ha fått feil info om hvor forskergruppa holder til, trodde det var Universitetet i Nordland, men det ser ut som om forskergruppa har sitt utgangspunkt i Universitetet i Tromsø. Vi får bare uansett følge med. Her er informasjonsiden til forskergruppa

Ser frem til den brede forskningen ved “Creating the New North: Manifestations of central power in the north AD 500-1800”. Dette vil være en tverrfaglig forskning inneholdende arkeologi, historie, kunstvitenskap, religionsvitenskap og kulturvitenskap. Forhåpentlig blir resultatet en ny og bedre forståelse av den historiske utviklingen innenfor bosetting, samfunn og identitet i middelalderens Nord-Norge spesielt, og Nordkalotten generelt. Informasjonsiden viser til at det dreier seg om en flerfaglig forskningsgruppe ved HSL-fakultetet som koordinerer og fremmer tverrfaglig forskning i overfor nevnte fagmiljø.