Mitt Nord-Norge bloggen er stolte over å kunne presentere den nye kampanje-websiden BoikottOL.org. Denne nettsiden er en kampanjeside for organisasjonen Boikott OL i Oslo 2022, som jobber for å få innført en forbrukerboikott, rettet mot bedrifter som stiller seg som sponsor av Norges Idrettsforbund/Norges Olympiske Komite sin søknad til IOC, om å få avholde vinter OL 2022 med Oslo som søkerby.

Boikott OL i Oslo organisasjonen anser at en boikott av bedrifter som støtter NIF/NOK sin søknad i IOC om å arrangere vinter OL i 2022, med Oslo som søkerby, å være viktig å gjennomføre. Dette fordi breddeidretten kommer skadelidende ut av et eventuelt OL i Oslo 2022 siden mesteparten av idrettsanlegg og all infrastruktur utenfor Oslo, må vente på sårt tiltrengte midler i 6 år, på grunn av et eventuelt OL i Oslo 2022. Et slikt arrangement vil ytterligere forsterke sentraliseringen inn mot Oslo, og skade landet som helhet. Spesielt vil den allerede meget betente Vest/Sør-Øst og Nord/Sør konfliktene bli ytterligere forsterket, med et vinter OL i Oslo i 2022.

Boikott OL i Oslo organisasjonen jobber med ulike strategier for å lykkes i kampanjens mål, som er å få Kulturdepartementet å avslå en statsgaranti for OL i Oslo 2022, samt at ekstraordinært Idrettsting, stopper den videre saksbehandlingen av søknaden til Idrettstyret. Et OL i Oslo 2022, vil sannsynligvis koste over 50 milliarder kroner. Mest sannsynligvis opp mot 70 milliarder kroner. OL i Tromsø 2018 var stipulert til å koste 28 milliarder kroner, og Idrettstinget stoppet denne søknaden fordi en flertall av Idrettstinget etter sterk påvirkning fra dagen idrettstyre, mente et OL i Norge i 2018 ville bli for dyrt samfunnsmessig. 4 år etterpå, i 2022, så skal et OL i Oslo koste inntil 70 milliarder kroner.

Bli derfor med i denne viktige kampanjen og støtt opp under kampen for et likeverdig idretts-Norge hvor breddeidretten med barn og ungdoms behov og muligheter, prioriteres foran en 14 dagers fest, hvor regningen for denne idrettsfesten kan bli opp mot 70 milliarder kroner.

Besøk websidene til Boikott OL i Oslo 2022 her

Med idrettshilsen

Per-Vidar Johansen

Kampanjeleder i “Boikott OL i Oslo 2022”

Jeg kan ikke lengre holde på denne topp-militære hemmeligheten, som Stoltenberg regjeringen har forsøkt å dysse ned. Jeg velger derfor å offentliggjøre dette her på bloggen min, slik at alle kan få vite fakta om hva som skjedde, da et ikke armert atommissil av Russlands nye stolthet, den super avanserte Bulava atomraketten, av en eller annen grunn kom inn over Norges grenser og detonerte i luften et sted over Nord-Troms, den 10 desember 2009. Dette opptrinnet vakte stor oppstandelse i media, med en rekke spekulasjoner i presse og på sosiale media. Sannheten om hva som var årsaken til at atomraketten kom inn over Norges grenser og landet i sjøen i Grøtfjorden nord for Tromsø, har aldri blitt skikkelig belyst. I seg selv er det en svært alvorlig grensekrenkelse, at et masseødeleggelsesvåpen fra Russland kommer inn over våre grenser.

(Bulava atommissilet sett fra Skjervøy, sett i retning østover, på vei mot vest)

Man har inntil nylig trodd at det var Russland sin egen feil, at oppskytningen førte til at raketten etter Russlands eget utsagn, detonerte i lufta over Kolahalvøya langt inne på russisk side av grensa. Men dette stemmer ikke. Atomraketten detonerte i lufta rundt Kvænangen i Nord-Troms og falt ned i Grøtfjorden nord for Tromsø i sjøen der en fisker i Grøtfjorden nord for Tromsø, nesten fikk raketten i hodet, mens han var ute og fisket. Det store spørsmålet er hvorfor falt raketten ned der og ikke inne på Kolahalvøya langt inne i Russland? Russland har teknologi til å fjern detonere Bulava-missilene, om det skjer en feil under oppskytningen. Med andre ord, Russland kunne detonert missilet som kom på feil kurs, under oppskytningen i Kvitsjøen, umiddelbart etter oppskytingen som skjedde fra en ubåt i russiske Kvitsjøen. Men det skjedde altså ikke.

Russland klarte ikke å få kontakt med missilet og fjern-detonere det, slik prosedyren er. Dette fordi en fremmed militærmakt via super-avansert satelitt teknologi, kidnappet missilet i lufta, rett etter at det ble skutt ut fra ubåten i Kvitsjøen, tok over styringsystemene og dirigerte missilet inn over Norges grenser i Finnmark og satte Bulava missilet i spinn, for å brenne opp all drivstoffet slik at missilet kunne falle ned over Nord-Troms, hvor agentene til denne militærmakten kunne sikre seg Russlands fremste og mest fryktede militære teknologi. Inne i Finnmark og Nord-Troms hadde denne militærmakten uker i forveien plassert sine agenter seg rundt omkring i Finnmark og Nord-Troms, for å forberede seg på å finne raketten, der den ville falle ned over Finnmarksvidda eller i Nord-Troms, og sikre seg de viktigste delene av raketten (hoved datamaskinen og radarteknologien som er bygget inn i Bulava-missilet).

Russland var så forbannet på den norske regjeringen som lot dette skje, at de regelrett truet Norge med krig, som tilsvar på at Stoltenberg sin innerste krets hadde latt denne fremmede militærmakten operere inne i Finnmark, og regelrett stjele eller forsøke å stjele russerne sitt fremste våpen, Bulava atomraketten. Stoltenberg regjeringen svarte med å tilby russerne at Norge skulle avvikle forsvaret av Nord-Norge (derfor legges jagerflyene til Ørlandet og hæren nærmest avvikles i Indre Troms, luftovervåkningen avsluttes i nord, grensestasjonene langs russergrensa reduseres til kun 2 enheter og så videre). Russland fikk i tillegg med seg østre delen av Gråsonen som kompensasjon.

Nedenfor her viser en illustrasjon på hvorfor Bulava missilet ikke på noen måte kunne detonert i lufta over Kvitsjøen slik media, Regjeringen Stoltenberg og Russland hevdet. Rester av Bulava missilet kunne umulig bli slengt 800 km rett vestover, for nesten å treffe en fisker i Grøtfjorden nord for Tromsø. Den vanlig ballistiske banen som Russland benytter til å skyte opp Bulava raketter under test, er fra Kvitsjøen og rett nordover mot Novaja Semlja øygruppen. Med andre ord på en nord-østlig retning. Hvis det skulle være hold i påstanden om at Bulava atommissilet detonerte ett sted mellom Kvitsjøen og Novaja Semlja øygruppen, så skulle ikke fiskeren i Grøtfjorden fått deler av missilet nesten inn i fiskebåten sin. Med andre ord, Bulava missilet måtte ha detonert et sted over Kvænangen i Nord-Troms, og dermed ha blitt offer for kidnapping i lufta, utført av en fremmed militærmakt. Det er utenkelig at Russland selv, bevisst og provokasjonslignende sendte sitt nye supervåpen inn over NATO land, hvor de kunne risikere å miste sin mest dyrebare teknologi over til NATO.

klikk på bildet for større versjon

Med vennlig hilsen

Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

Nord-Norges eget parti

www.regionpartiet.no

Mobil 948 72 705
E-post per.vidar.johansen@regionpartiet.no
Skype: per.vidar.johansen

Boka er blitt til i samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Studiesentret Finnsnes og Lenvik kommune. De fleste bidragsyterne hører hjemme i eller har tilknytning til det samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøet ved Universitetet i Tromsø. De tre redaktørene, Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik, er alle professorer ved Universitetet i Tromsø.

“Nord-Norge omtales ofte som mulighetenes landsdel – med rik tilgang på naturressurser som olje, gass, mineraler, fisk og områder for havbruk. Dette er ressurser som kan sikre fremtidens arbeidsplasser og velferd – ikke bare for landsdelen, men også for nasjonen. Men de tradisjonelle næringene er i ferd med å miste sitt fotfeste. Nyetableringer innenfor olje, oppdrett og finans mangler sikker lokal forankring. Kulturlivet preges av lokaliseringsdiskusjoner, og debatten om samiske rettigheter virker mer splittende enn samlende. Motsetningene i regionen er blitt dypere og mer synlige, og tonen mellom de tre fylkene mer anspent. Denne boken tar pulsen på Nord-Norge, og trekker opp sentrale utviklingslinjer innenfor de tyngste sektorene: næringsliv, politikk, økonomi, utdanning, forvaltning og kultur. Spørsmål som diskuteres: Er omtalen av nordområdene bare retorikk og illusjon? Er Nord-Norge som region svekket? Står nordlendingens identitet og selvforståelse for fall?”

Jeg benytter anledningen til å gratulere forfatterne med boka og ønsker lykke til med salget. Boka bør fremskynde debatten om Nord-Norges stilling og hva som må gjøres fremover av viktige veivalg.
Sjeldent har det vært skrevet en så viktig bok om vår felles fremtid i nord. Boka er utgitt på Arkana Forlag og kan kjøpes i bokhandlen, hos Universitetet i Tromsø eller på nett hos Libris her på denne linken: Hvor går Nord-Norge

Spre dette budskapet via din facebook side, twitter, andre sosiale media og ikke minst snakk om denne boka til andre og gi dem julegavetips. Denne boka er meget viktig fagkunnskap.

Med vennlig hilsen

Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

Nord-Norges eget parti

Det er denne helga 30 år siden Stilla demonstrasjonen ble arrangert i Altaelva. Den folkelige motstanden mot Regjeringen nede i Oslo, som ville demme opp kjernesamiske områder som hele den vakre Masi bygda, møtte meget sterk motstand fra Stilla aktivistene. Aktivistene lyktes i å berge Masi fra ødeleggelse og demonstrasjonen la grunnlag for den samiske kampsaken om rettigheter, som førte til at Sametinget ble opprettet, blandt annet. I dag er Finnmarkskommisjonen i arbeid som skal kartlegge rettigheter til eiendommer, fra dagens felles eide Finnmarkseiendommen. Slik bøndene benyttet utmarka langsmed bondegårdene og fikk eiendomsrett til utmarka i Nordland og Troms, skal nå samene få sine eiendomsrettigeheter i den felles utmarka fastlagt, noe som er rett og rimelig spør du meg, så lenge allmenretten til å benytte utmarka som før, videreføres for innbyggerne i nord.

Folkelig motstand er undervurdert i den kontekst for hva som er mulig å oppnå for den vanlige innbygger. Jeg føler derfor at vi behøver en ny Stilla-demonstrasjon. Ikke slik den var for 30 år siden, med lenkegjenger og punktvis demonstrasjon, men mer som et folkeopprør over hele landsdelen, for å sikre rettighetene til våre egne ressurser. Det er et faktum at de fleste av våre ressurser kontrolleres utenfra landsdelen. Dette gjelder innenfor alle resurssområder, fra fisk, olje/gass, strøm, metaller og biologisk masse fra havet som ikke er fisk. FN sitt folkeretslige prinsipp om at nærhet til ressurser, gir rett til høsting/utvinning av ressursene. Praktisk sett er det vanskelig å få gjennomført at kun nordnorske selskaper skal klare å utvinne alle ressursene grunnet at det mangler risikokapital i nord, som skyldes historiske forhold, hvor staten enten er selve grunnet til dette eller at staten har nektet å stille opp når utenomstatlige forhold har virket inn på mengden av kapital tilgjengelig i nord, har forsvunnet (Oktoberrevoulusjonen i Russland i 1918 da all kapital forsvant fra Nord-Norge grunnet utnullingen av rubelen). En positiv holdning til investorer og store internasjonale selskaper er derfor nødvendig og også ønskelig i nord.

Jeg foreslår derfor i Stilla-aksjonistenes ånd, at det opprettes en ressurs-skatt som innbyggerne og kommunene/fylkene i nord, skal nyte godt av. Dette siden ressursene er hovedårsaken til at vi bor her oppe, og vi tar en stor risiko med å fortsette å tillate samme regime innenfor hvordan ressursene skal forvaltes gjennom Storting og Regjering i en sentralisert beslutningsprosess, hvor vår makt fra nord er svært redusert eller ikke til stede i det hele tatt, innenfor besluttende organer.
Vi tar også miljørisikoen om noe går galt og miljøet ødelegges, hvilket vil føre til en katastrofe for hele landsdelen.

Jeg foreslår derfor konkret at hver innbygger med statsborgerskap, og bostedsadresse i Nord-Norge, hvor det fysisk også kobles mot at man også til det daglige oppholder seg i landsdelen, mottar 2,5 % av olje og gass omsetningen årlig, per person, utbetalt fra olje og gass selskapene som utvinner ressursene. Denne ressurs-skatten er samsvarende med hva inbyggerne i Alaska får utbetalt fra olje og gass selskapene som utvinner ressursene der. I Alaske får innbyggerne 2,23 % utbetalt av det permanente oljefondet der. Det er sannsynligvis olje og gass i Barentshavet for 450 milliarder kroner årlig omsatt (på sikt), med en oljepris på 100 dollar fatet i 40 år fremover, og 2,5 % utbytte per innbygger utgjør 24.456.- kroner årlig i ressursskatt til innbyggerne i nord (beregnet etter 460.000 innbyggere i Nord-Norge). Fylkene og kommune i nord bør få samme skatteprosent av utvinningen. Totalt utgjør ikke dette mer en 5 % direkte skatteprosent av den årlige olje og gass omsetningen, fordelt i Nord-Norge på innbyggere og kommuner og fylkeskommuner. Dette lar seg gjennomføre!

Med hilsen Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

En morsom video til ettertanke, laget med skråblikk og humor av Bak-kanalen:-)

Ny video fra frigjøringen av Hålogaland
(klikk på linken over og videoen åpner seg i Youtube for avspilling på nett)

I kveld på TV2 nyhetene kom det frem sjokkerende opplysninger om at sentrale marineoffiserer gav uriktige opplysninger om investeringsbehovet, for å holde NATO sin eneste fremskutte base i Arktis operativ. Pensjonert kommandørkaptein Hans-Christian Kjelstrup, hevder sjefen for Sjøforsvaret drev desinformasjon i prosessen som førte til at Olavsvern Orlogsstasjon i Tromsø, ble lagt ned i 2008.

En studie om videreføring av basen, ble skrinlagt av daværende generalinspektør og sjef for Sjøforsvaret, Jan Erik Finseth, med begrunnelse av at Regjeringen måtte investere mellom 1 og 1,5 milliarder kroner for å videreføre basen, hvilket var uriktige opplysninger i følge den sentrale pensjonerte kommandørkapteinen Hans Kristian Kjelstrup. Flere sentrale pensjonerte offiserer, bekrefter hendelsene at det ikke var grunnlag for nedleggelsen.

Daværende Forsvarsminister Anne Grete Strøm Eriksen (AP) fra Bergen, der Olavsvern basen ble ytterligere oppbygget, var den som tok den endelige avgjørelsen om å nedlegge NATO sin viktigeste ubåtbase i nordområdene, muligens på bekostning av en utbygging i Bergen, under bergenseren Anne Grethe Strøm Eriksen sin ledelse.

Regionpartiet krever en offentlig gransking av nedleggelsesprossessen og at basen blir gjenåpnet de neste månedene, med stasjonerte ubåter som skal patruljere i nordområdene utelukkende.

Dokumentasjonen finnes på TV2 sin nyhetssendinger på internett her på denne linken

Per Vidar Johansen

Forsvarpolitisk talsmann og Partileder

Regionpartiet

Vi har startet en svært viktig boikott-aksjon for å stoppe Idrettstyret sin søknad om et vinter OL i 2022, med Oslo som søkerby. Vi benytter Facebook som plattform for kampanjen.

Denne boikott aksjonen er svært viktig å delta i, uansett hvor du kommer fra i landet, utenom det sentrale østland. Dette fordi om Oslo får OL mesterskapet, så må staten ta av midlene til Nasjonal Transportplan til å gi Oslo enda mer infrastruktur de ikke behøver, og idretten over hele landet blir skadelidende, siden anleggsmidlene skal takes over tippemidlene til enda mer topp moderne idrettsanlegg, som de helle ikke behøver. Derimot behøves det en storstilt satsning på infrastruktur og idrettsanlegg, i hele landet utenom Oslogryta. Uansett om det gjelder fotball, handball, skiskyting, eller hva det måtte være.

Bli med og støtt opp om kampanjen med å melde dere inn i aksjonsgruppa og legge til venner fra Facebook lista di, som du tror støtter denne boikott kampanjen. Du kan bli med ved å trykke på denne linken Boikott OL i Oslo 2022

Med hilsen kampanjeleder

Per Vidar Johansen